Den ene eller begge foreldrene har vært plassert utenfor hjemmet i løpet av egen oppvekst
Svært god fungering
Foreldrene har bearbeidet erfaringene fra egen oppvekst, og de har fått nødvendig støtte og behandling for å håndtere traumer eller vanskeligheter forbundet med tidligere plasseringer utenfor hjemmet. De viser evne til å gi barnet stabil og kjærlig omsorg og sørger for at hjemmet er trygt og forutsigbart. Foreldrene har utviklet positive foreldreferdigheter og sikrer at barnet vokser opp i et miljø som fremmer dets følelsesmessige, sosiale og kognitive utvikling. De har tilgang til et støttende nettverk som hjelper dem i foreldrerollen, noe som gir barnet en trygg og stabil hverdag.
God fungering
Foreldrene har opplevd plassering utenfor hjemmet, men klarer i stor grad å tilby barnet et trygt og omsorgsfullt miljø. Selv om de tidvis kan streve med å overføre positive omsorgsmønstre, er de åpne for å søke hjelp og veiledning. De har fått støtte fra familie, venner eller profesjonelle instanser, som gjør at de kan håndtere de utfordringene de møter. Barnet får generelt den omsorgen det trenger, men det kan forekomme enkelte episoder hvor foreldrene mangler overskudd. Barnet påvirkes minimalt av foreldrenes fortid og får en stabil oppvekst.
Adekvat fungering
Foreldrene har en historie med plassering utenfor hjemmet som fortsatt påvirker deres evne til å gi stabil omsorg. De kan slite med å håndtere stress eller konflikter, noe som kan skape usikkerhet for barnet. Selv om de ønsker det beste for barnet, kan tidligere traumer hindre dem i å gi optimal omsorg. Det finnes et visst støtteapparat, men det er ikke alltid tilstrekkelig for å sikre barnets trivsel fullt ut. Barnet kan derfor oppleve perioder med uforutsigbarhet eller ustabilitet i hjemmet, noe som kan påvirke deres emosjonelle utvikling.
Dårlig fungering
Foreldrene sliter med å håndtere utfordringer fra sin egen oppvekst, og dette påvirker deres evne til å gi barnet nødvendig omsorg og trygghet. Barnet kan være eksponert for en ustabil og uforutsigbar hverdag, hvor foreldrene tidvis mangler ressurser eller ferdigheter til å møte barnets behov. Det er mulig at foreldrene har lite støtte, eller at de ikke søker hjelp når det er nødvendig. Barnet kan være utsatt for følelsesmessige og sosiale vansker som følge av foreldrenes manglende evne til å gi et trygt miljø, noe som kan hemme dets utvikling.
Kritisk fungering
Foreldrenes fortid med plassering utenfor hjemmet har ført til alvorlige utfordringer med å gi barnet tilstrekkelig omsorg. De sliter med å håndtere sin egen fortid og har ikke fått nødvendig støtte for å bearbeide sine erfaringer. Barnet lever i et utrygt miljø preget av manglende stabilitet, noe som setter det i alvorlig risiko for utviklingsmessige problemer. Det er behov for umiddelbare tiltak for å sikre barnets trygghet og velferd, da foreldrene ikke er i stand til å dekke barnets grunnleggende behov for omsorg og beskyttelse.
Når en eller begge foreldrene har vært plassert utenfor hjemmet i løpet av egen oppvekst, kan dette ha stor betydning for hvordan de utøver foreldrerollen. For barn i alderen 1-2 år, som er sterkt avhengige av trygge og forutsigbare omsorgspersoner, kan foreldrenes tidligere erfaringer med plassering påvirke deres evne til å tilby stabil omsorg.
Foreldre som har vært plassert utenfor hjemmet, kan bære med seg traumer eller følelser av svik og avvisning fra barndommen. Disse opplevelsene kan føre til vanskeligheter med å etablere sunne tilknytningsmønstre til egne barn. Det er viktig for fagpersoner å være oppmerksomme på hvordan foreldrene bearbeider disse erfaringene og om de har fått adekvat støtte til å håndtere potensielle psykososiale utfordringer.
I de beste tilfellene har foreldrene vært i stand til å bruke sine erfaringer til å utvikle gode mestringsstrategier og positive omsorgsferdigheter. Disse foreldrene kan være bevisste på hvordan deres egne barndomserfaringer har formet dem, og de søker aktivt veiledning eller støtte når de møter utfordringer i foreldrerollen. Dette skaper et trygt miljø for barnet, hvor det kan utvikle en sterk tilknytning og få den nødvendige omsorgen for å trives.
I tilfeller der foreldrene fortsatt er preget av sine egne barndomstraumer, kan det være vanskelig for dem å gi barnet den stabiliteten og tryggheten det trenger. Barnet kan være utsatt for ustabile emosjonelle responser, inkonsistent omsorg eller et miljø preget av stress og usikkerhet. Barn i denne alderen er svært sensitive for atmosfæren i hjemmet, og emosjonell ustabilitet kan ha langsiktige konsekvenser for deres psykiske helse og sosiale utvikling.
For å støtte foreldre som har vært plassert utenfor hjemmet, er det avgjørende at de får tilgang til relevante støttetjenester. Psykologisk rådgivning, foreldrekurs og sosial støtte kan være viktige faktorer som bidrar til at de klarer å tilby barnet et trygt og stabilt oppvekstmiljø. Fagpersoner bør også være oppmerksomme på eventuelle signaler om at barnet ikke får dekket sine behov, som manglende emosjonell regulering, overdrevent gråt eller vansker med tilknytning til foreldrene.
I tilfeller hvor det er alvorlig bekymring for barnets trivsel, må det vurderes om det er behov for mer omfattende tiltak for å sikre barnets trygghet. Barnets rett til en trygg oppvekst må alltid veie tyngst i slike situasjoner.