Foreldrene har en utviklingstøttende foreldrestil
Svært god fungering
Foreldrene har en gjennomgående støttende og varm foreldrestil. De reagerer alltid på barnets behov med tålmodighet og forståelse, uten å være straffende, truende eller skremmende. De møter barnet med varme og trygghet, selv når barnet uttrykker frustrasjon eller ikke følger forventningene. Dette skaper et stabilt og utviklingsfremmende miljø der barnet føler seg elsket og akseptert.
God fungering
Foreldrene har i stor grad en utviklingsstøttende foreldrestil. De er oppmerksomme på barnets behov og reagerer som regel med tålmodighet og positiv veiledning. Selv om det kan forekomme situasjoner der foreldrene kan bli utålmodige eller frustrerte, er dette sjeldent, og de korrigerer raskt sin atferd for å gi barnet den støtten det trenger. Barnet føler seg generelt sett trygt og godt ivaretatt.
Adekvat fungering
Foreldrene viser et visst nivå av støtte, men kan i enkelte tilfeller reagere med utålmodighet eller ignorere barnets behov. De er stort sett ikke truende eller straffende, men kan bli ettergivende eller unngående i utfordrende situasjoner. Barnet kan oppleve blandede signaler, noe som kan skape usikkerhet rundt hva som forventes av det og hvordan det vil bli møtt i stressende situasjoner.
Dårlig fungering
Foreldrene har en uforutsigbar eller inkonsekvent foreldrestil, ofte preget av straff, ignorering eller manglende tålmodighet. De kan opptre truende, kritiske eller avvisende når barnet ikke følger forventningene. Dette skaper et utrygt miljø hvor barnet ikke vet hvordan det vil bli møtt, noe som kan hindre barnets utvikling av trygghet og tillit.
Kritisk fungering
Foreldrene har en foreldrestil som er preget av alvorlig kritikk, straff, kulde eller ignorering. De kan være truende eller skremmende når barnet uttrykker misnøye eller ikke følger forventningene, noe som skaper et svært utrygt miljø for barnet. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barnets emosjonelle utvikling og tilknytning, da det mangler en følelse av trygghet og støtte.
For barn i de første 11 månedene av livet er foreldrenes følelsesmessige respons og tilnærming avgjørende for barnets utvikling av trygghet og tillit til omgivelsene. En utviklingsstøttende foreldrestil innebærer at foreldrene responderer på barnets signaler med varme, tålmodighet og forutsigbarhet, og unngår negative reaksjoner som skremming, straff, ignorering eller kritikk.
I denne tidlige alderen uttrykker barnet sine behov og følelser gjennom gråt, smil, kroppsbevegelser og lyder. Når foreldrene svarer med forståelse og oppmuntring, lærer barnet at dets følelser og behov blir tatt på alvor, noe som skaper en trygg tilknytning. Foreldre som unngår straffende eller skremmende reaksjoner, legger til rette for at barnet kan utforske omgivelsene og utvikle sin egen identitet uten frykt for avvisning eller straff.
En støttende foreldrestil i denne perioden krever også at foreldrene ikke reagerer med kritikk eller kulde når barnet gjør noe som kanskje ikke er ønsket, som å gråte uten klar årsak eller avvise mat. I stedet bør de være tålmodige og prøve å forstå barnets signaler, noe som gir barnet en følelse av at det er trygt å uttrykke seg. Foreldre som er ettergivende eller unngående, kan derimot risikere at barnet ikke får den nødvendige veiledningen det trenger for å føle seg trygg og forstått.
Dersom foreldrene reagerer med truende atferd, kulde eller ignorering, kan dette ha alvorlige konsekvenser for barnets emosjonelle utvikling. Barnet kan utvikle usikker tilknytning, bli mer engstelig og føle at det ikke er trygt å uttrykke følelser eller utforske verden. En slik foreldrestil kan også føre til at barnet utvikler lav selvtillit og dårlig evne til å håndtere stress.
Foreldre som viser tålmodighet, varme og emosjonell tilgjengelighet, gir barnet et sterkt fundament for sunn følelsesmessig utvikling. Dette legger grunnlaget for trygg tilknytning, selvtillit og sosiale ferdigheter senere i livet. Det er derfor viktig at foreldrene aktivt jobber for å være til stede og forstå barnets behov, samtidig som de unngår negative reaksjoner som kan skade barnets tillit til dem.
