Foreldrene beskytter barnet mot voksne som utviser uforutsigbar eller skremmende atferd
Svært god fungering
Foreldrene har en sterk bevissthet om viktigheten av å beskytte barnet fra voksne som utviser uforutsigbar eller skremmende atferd. De setter klare grenser for hvem som har tilgang til barnet, og håndterer situasjoner med potensielle trusler på en rolig og effektiv måte. Miljøet rundt barnet er stabilt og trygt, og foreldrene søker proaktivt støtte ved behov.
God fungering
Foreldrene er stort sett oppmerksomme på å skjerme barnet fra farlige voksne, men kan av og til undervurdere risikoen i enkelte situasjoner. De tar nødvendige skritt for å beskytte barnet, selv om de ikke alltid er like raske til å reagere på potensielle trusler. Det er sjelden at barnet eksponeres for skremmende atferd, men dette kan skje i unntakstilfeller.
Adekvat fungering
Foreldrene er bevisste på behovet for å beskytte barnet, men har kanskje ikke tilstrekkelig oversikt over hvem som kan være en trussel. De reagerer ofte først etter at situasjoner har oppstått, og er ikke alltid konsekvente i sin beskyttelse. Barnet kan bli utsatt for uforutsigbare eller skremmende situasjoner, men dette skjer ikke regelmessig.
Dårlig fungering
Foreldrene har begrenset evne eller vilje til å beskytte barnet fra voksne med skremmende atferd. De kan være uklare i sine vurderinger av hva som utgjør en trussel, og barnet utsettes for uforutsigbare situasjoner oftere enn det som er forsvarlig. Det er sjelden at foreldrene aktivt skjermer barnet fra farer.
Kritisk fungering
Barnet blir regelmessig eksponert for voksne med truende eller uforutsigbar atferd, og foreldrene tar ikke de nødvendige skrittene for å beskytte barnet. Det kan være at foreldrene selv opptrer på en skremmende måte eller lar andre gjøre det. Barnet lever i et miljø der det konstant kan oppleve frykt og uforutsigbarhet.
Barn i alderen 0–11 måneder er helt avhengige av sine omsorgspersoner for beskyttelse og trygghet. I denne perioden er barn spesielt sårbare, da de ikke kan forstå eller reagere på skremmende hendelser rundt dem. Deres psykiske og følelsesmessige velvære formes av foreldrenes evne til å skape trygge rammer.
Når foreldrene beskytter barnet mot voksne som viser uforutsigbar eller skremmende atferd, er det avgjørende at de er oppmerksomme på både fysiske og psykologiske risikofaktorer. Uforutsigbare voksne kan utgjøre en alvorlig risiko for barnets utvikling, ikke bare fysisk, men også når det gjelder barnets tilknytning og følelsesmessige trygghet.
Foreldrene bør være svært selektive i hvem de lar omgås barnet, særlig i tidlig alder. Skremmende atferd fra voksne, som for eksempel plutselige raserianfall, vold, eller truende adferd, kan ha dype konsekvenser for barnets trygghet. Selv om et barn i denne alderen ikke forstår hendelsen, kan atmosfæren av frykt påvirke barnets stressnivå og følelsesmessige utvikling.
En forelders rolle i å håndtere slike situasjoner innebærer ikke bare å fysisk fjerne barnet fra farlige personer, men også å være sensitiv for hvordan de selv reagerer i disse situasjonene. En rolig og trygg tilnærming fra foreldrene signaliserer til barnet at de er trygge. Samtidig må foreldre være i stand til å gjenkjenne tegn på utrygghet hos barnet, selv om det ikke kan uttrykke seg verbalt.
Barnets velvære er direkte knyttet til foreldrenes evne til å skape et miljø der farlige eller truende mennesker ikke har tilgang. Der det er fare for eksponering for vold, rusmisbruk eller andre skremmende faktorer, er det avgjørende at foreldre aktivt søker hjelp og støtte for å skjerme barnet fra disse situasjonene. Profesjonell veiledning og støttenettverk kan være viktige verktøy for å sikre at barnet vokser opp i et stabilt og beskyttet miljø.
