Barnets kognitive utvikling: Barnet begynner å uttale noen få ord (fra ca. 9 mnd. alder)
Svært god fungering
Barnet begynner å uttale sine første ord som «mamma», «pappa» eller «hadet» rundt 9 måneders alder. Det bruker disse ordene målrettet og i passende situasjoner, som når det ser foreldrene eller vinker farvel. Barnet viser tydelig forståelse av ordenes mening og bruker dem aktivt for å kommunisere med omgivelsene. Foreldrene engasjerer seg regelmessig i samtaler med barnet, svarer på forsøkene på å snakke, og gir positiv støtte, noe som styrker barnets språkutvikling.
God fungering
Barnet begynner å uttale noen få ord, som «mamma» eller «pappa», men bruker dem ikke alltid konsekvent. Det kan ofte gjenta ord det hører fra omsorgspersonene, selv om det noen ganger skjer uten en tydelig forbindelse til situasjonen. Likevel viser barnet god fremgang og forståelse av at ord har betydning. Foreldrene støtter denne utviklingen gjennom hyppig samtale og oppmuntring, noe som bidrar til barnets språklige vekst.
Adekvat fungering
Barnet viser tegn til å begynne å uttale enkelte lyder som ligner ord, men det kan være mer begrenset i bruken av faktiske ord. Det kan prøve å si «mamma» eller «pappa», men ordene er ofte uklare og sjelden koblet til den riktige personen eller situasjonen. Barnet er i ferd med å utvikle evnen til å snakke, men trenger mer tid og stimulering for å styrke denne ferdigheten. Omsorgspersonene kan støtte barnet ytterligere ved å gjenta og forsterke ord gjennom daglige aktiviteter.
Dårlig fungering
Barnet viser liten eller ingen interesse for å prøve å uttale ord, selv om det kan lage lyder. Det kan være vanskelig å se noen klare forsøk på å si enkle ord som «mamma» eller «pappa», og barnet virker ikke å forbinde lydene med personer eller ting i omgivelsene. Dette kan være et tegn på forsinket språkutvikling, og foreldrene kan ha problemer med å stimulere barnet tilstrekkelig språklig. Det kan være nødvendig med økt støtte for å hjelpe barnet med å begynne å utvikle taleferdigheter.
Kritisk fungering
Barnet viser ingen tegn til å prøve å uttale ord, og det er ingen forsøk på å bruke lyder eller ord til å kommunisere. Dette kan indikere alvorlige forsinkelser i språkutviklingen. Barnet har ingen klare verbale uttrykk, og omsorgspersonene kan være usikre på hvordan de skal støtte barnet språklig. Det er behov for umiddelbar intervensjon for å sikre at barnet får den nødvendige støtten til å utvikle taleferdigheter og kommunikasjonsmuligheter.
Å begynne å uttale sine første ord rundt 9 måneders alder er en viktig milepæl i et barns kognitive og språklige utvikling. Dette markerer starten på barnets evne til å kommunisere ved hjelp av språk, noe som er avgjørende for dets videre sosiale og kognitive vekst. Når barnet begynner å si enkle ord som «mamma», «pappa» eller «hadet», går det fra å pludre og lage lyder til bevisst å bruke ord for å uttrykke behov, følelser eller interaksjoner med omgivelsene.
De første ordene barnet sier, er ofte ord som har stor betydning i dets daglige liv. Navn på nære personer, som «mamma» eller «pappa», er ofte blant de første ordene barnet lærer, fordi de er en del av barnets nære relasjoner og daglige rutiner. Ordene brukes vanligvis i situasjoner der barnet ønsker oppmerksomhet, trøst eller interaksjon. For eksempel kan barnet si «mamma» når det ser moren eller vil ha hennes oppmerksomhet.
Denne evnen til å begynne å uttale ord er en refleksjon av barnets raskt utviklende kognitive evner. Hjernen lærer å knytte lyder til spesifikke personer eller objekter, og barnet begynner å forstå at det kan bruke disse lydene til å få en reaksjon fra andre. Dette er også starten på mer bevisst språkbruk, der barnet ikke bare imiterer lyder, men bruker dem i meningsfulle sammenhenger. Det er en viktig indikator på at barnet er på vei til å utvikle mer avansert språk og kommunikasjonsevner.
Omsorgspersonenes rolle i å støtte denne utviklingen kan ikke undervurderes. Foreldre og andre omsorgspersoner bør engasjere seg aktivt i samtaler med barnet, selv om barnet bare kan si noen få ord. Å gjenta de ordene barnet prøver å si, samt utvide samtaler med flere ord, gir barnet den nødvendige språklige stimuleringen. Dette hjelper barnet med å forstå at språk er en form for kommunikasjon, og oppmuntrer det til å fortsette å prøve å uttrykke seg verbalt.
Det er viktig at barnet får rikelig med muligheter til å høre og eksperimentere med språk i denne fasen. Gjennom interaksjoner som å peke på objekter og navngi dem, synge sanger, og repetere vanlige ord, styrkes barnets språkforståelse. Når barnet opplever at ordene det sier får en respons fra omsorgspersonene, vil det bli motivert til å fortsette å bruke språk som en del av hverdagen.
Dersom et barn ikke viser tegn til å prøve å si ord innen 9 måneders alder, kan det være et tidlig tegn på språklige forsinkelser. Det er viktig å være oppmerksom på om barnet viser interesse for lyd og språk, selv om det ennå ikke sier ord. Manglende interesse for lyder eller forsøk på å kommunisere kan indikere behov for ytterligere støtte. Tidlig intervensjon kan være avgjørende for å hjelpe barnet med å utvikle grunnleggende tale- og språkferdigheter.
Barn som begynner å si sine første ord tidlig, viser ofte en sterkere språkforståelse som de kan bygge videre på i senere barndom. Det er også verdt å merke seg at barn utvikler språk i ulikt tempo, og det er viktig å tilpasse støtten etter barnets individuelle behov og utviklingsnivå.
Å begynne å uttale sine første ord er en spennende fase i barnets utvikling, da det markerer overgangen fra passiv mottakelse av språk til aktiv deltakelse i kommunikasjon. Gjennom daglig interaksjon og språklig støtte kan omsorgspersoner hjelpe barnet med å videreutvikle sitt vokabular, styrke sin forståelse av ord, og legge et solid grunnlag for mer avanserte språklige ferdigheter som vil være avgjørende i barnehage- og skolealder.