Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse
Svært god fungering
Foreldrene har slektninger med funksjonsnedsettelser, men det er ingen negativ påvirkning på familielivet, da slektningene mottar nødvendig støtte fra helsevesenet eller andre omsorgspersoner. Foreldrene kan vise støtte til disse slektningene, men uten at det tar tid eller ressurser vekk fra deres primære fokus på barnet. Dette gir foreldrene ro og stabilitet i hverdagen, og de kan tilby barnet optimal omsorg og stimulering. Foreldrene har fullt overskudd til å dekke barnets behov samtidig som de kan opprettholde positive familierelasjoner.
God fungering
Foreldrene har slektninger med funksjonsnedsettelser, men slektningene er selvstendige eller har tilstrekkelig støtte fra andre, slik at foreldrene ikke bærer et tungt omsorgsansvar. De kan bidra med emosjonell støtte og oppfølging, men dette påvirker ikke i stor grad deres evne til å fokusere på barnets behov. Foreldrene er i stand til å være tilstedeværende og tilgjengelige for barnet på en måte som sikrer barnets trygge utvikling. Barnet merker lite til foreldrenes involvering i slektningenes liv, og foreldrene klarer å opprettholde et stabilt og omsorgsfullt miljø for barnet.
Adekvat fungering
Foreldrene har en eller flere slektninger med funksjonsnedsettelser, men de har et støttesystem på plass som hjelper med omsorgen for disse slektningene. Foreldrene bidrar sporadisk, men hovedansvaret ligger hos andre. Selv om dette kan føre til en viss belastning på foreldrene i perioder, klarer de likevel å gi barnet stabil og kjærlig omsorg. Foreldrene klarer å balansere omsorgsrollen for både barnet og slektningene, men at de kan oppleve enkelte utfordringer med å opprettholde en balansert hverdag.
Dårlig fungering
Foreldrene har slektninger med funksjonsnedsettelser som krever noe oppfølging, men de er ikke hovedomsorgspersonene. Likevel er de følelsesmessig og praktisk involvert i å støtte disse slektningene, noe som kan ta oppmerksomhet vekk fra barnet i perioder. Selv om foreldrene er i stand til å møte barnets grunnleggende behov, kan de oppleve økt stress og føle seg tidvis overveldet, noe som kan påvirke deres evne til å være tilstedeværende og rolige omsorgspersoner. Barnet kan merke at foreldrene har mindre kapasitet til å være emosjonelt tilgjengelige, spesielt i utfordrende perioder.
Kritisk fungering
Foreldrene har flere nære slektninger med alvorlige fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, og dette legger stort press på familien. Foreldrene kan ha et stort omsorgsansvar for disse slektningene, noe som tar mye tid, energi og ressurser. Dette påvirker deres evne til å fokusere på barnets behov og utvikling. For et barn på 0-11 måneder kan dette bety at foreldrene ikke er i stand til å gi stabil og tilstrekkelig omsorg, da de er overveldet av både det daglige ansvaret for barnet og de ekstra omsorgsoppgavene for familiemedlemmene med funksjonsnedsettelser. Det er en høy risiko for at barnets trivsel og utvikling kan bli negativt påvirket.
Når foreldrene har slektninger med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, kan dette ha ulike effekter på familien. Hvis foreldrene har et stort omsorgsansvar for disse slektningene, kan det legge betydelig press på dem og redusere deres kapasitet til å være fullt til stede for barnet. Dette kan skape en ustabil og stressende hverdag, noe som igjen kan påvirke barnets utvikling negativt. Barnet er avhengig av at foreldrene er emosjonelt tilgjengelige og i stand til å tilby stabil omsorg og tilknytning i denne tidlige fasen av livet.
På den andre siden, hvis foreldrene har slektninger med funksjonsnedsettelser, men disse slektningene har tilstrekkelig støtte fra andre omsorgspersoner eller institusjoner, kan foreldrene være i stand til å opprettholde balansen i familielivet. Når omsorgsansvaret er delt eller minimalt, har foreldrene større mulighet til å fokusere på barnets behov uten at de selv blir overveldet. Dette skaper et tryggere og mer stabilt miljø for barnet, der foreldrene har tid og energi til å fremme barnets utvikling og velvære.
I tilfeller der foreldrene har et støttende nettverk eller tilgang til offentlige tjenester som hjelper med omsorgsoppgavene for slektninger, kan familien klare å håndtere både omsorgsansvaret for slektningene og barnet på en måte som gir en positiv balanse. Det er viktig at foreldrene får den støtten de trenger, slik at de kan være til stede for barnet på en stabil og trygg måte.