En av eller begge foreldre har utsatt andre barn for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep
Svært god fungering
Foreldrene har tidligere utsatt andre barn for alvorlig omsorgssvikt eller vold, men har fullstendig endret sin livssituasjon gjennom behandling og tett oppfølging. De har utviklet sunne omsorgsstrategier og har etablert et trygt, stabilt og kjærlig hjemmemiljø. Foreldrene er svært bevisste på de feilene de har gjort tidligere, og de tar alle nødvendige forholdsregler for å sikre at det ufødte barnet ikke blir påvirket av fortidens utfordringer. Det ufødte barnet er nå i en trygg og beskyttet situasjon, med svært lav risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt eller vold.
God fungering
Foreldrene har tidligere vært involvert i alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep mot andre barn, men de har gjennomgått omfattende behandling og viser tydelig forbedring. De er godt informert om hvordan deres tidligere handlinger kan påvirke det ufødte barnet, og de har implementert strukturer for å skape et trygt og stabilt hjemmemiljø. De har mottatt veiledning fra helsepersonell og sosiale tjenester, og barnet er nå i en relativt trygg situasjon. Risikoen for at de tidligere problemene vil påvirke det ufødte barnet er lavere, men oppfølging er fortsatt nødvendig.
Adekvat fungering
Foreldrene har tidligere utsatt andre barn for alvorlig omsorgssvikt eller vold, men har nå begynt å få hjelp gjennom behandling eller rådgivning. De viser en viss forståelse for hvordan deres tidligere atferd kan påvirke det ufødte barnet, og de arbeider med å endre sine omsorgsstrategier. Selv om det fortsatt finnes utfordringer, har hjemmet blitt mer stabilt, og foreldrene viser vilje til å forbedre situasjonen. Barnet står overfor en viss risiko, men med kontinuerlig støtte kan faren for omsorgssvikt reduseres betraktelig.
Dårlig fungering
Foreldrene har tidligere vært involvert i alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep mot andre barn, men de erkjenner ikke fullt ut alvoret i dette. Selv om det er en viss bevissthet om behovet for endring, har de ikke søkt tilstrekkelig hjelp eller behandling. Hjemmemiljøet er fortsatt ustabilt, med høy risiko for at det ufødte barnet vil bli påvirket av de samme negative mønstrene som de andre barna. Selv om foreldrene viser noen tegn på omsorg, er det fortsatt stor risiko for at barnet vil bli født inn i en utrygg situasjon.
Kritisk fungering
En eller begge foreldrene har tidligere utsatt andre barn for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep, og de har ikke fått noen form for behandling eller oppfølging. De viser ingen innsikt i hvordan deres atferd har påvirket de andre barna eller hvordan det kan påvirke det ufødte barnet. Hjemmet er preget av vold og utrygghet, og det er ingen planer for endring eller forbedring. Dette skaper en svært farlig situasjon for det ufødte barnet, som står i stor fare for å bli utsatt for omsorgssvikt og alvorlige skader både fysisk og psykisk etter fødselen.
Når en eller begge foreldrene har utsatt andre barn for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep, er dette en alvorlig risikofaktor for det ufødte barnet. Et slikt miljø er ofte preget av utrygghet, emosjonell ustabilitet og vold, noe som kan ha betydelige konsekvenser for barnets utvikling, både før og etter fødselen. Barn som vokser opp i slike hjem, har økt risiko for å oppleve fysiske og psykiske skader, samt utfordringer med tilknytning og emosjonell regulering.
Tidlig intervensjon er kritisk for å sikre at foreldrene får den hjelpen de trenger for å bryte med tidligere destruktive mønstre. Behandling, terapi og tett oppfølging fra helsepersonell og barnevernstjenesten er nødvendig for å sikre at hjemmet blir et trygt sted for det ufødte barnet. Med riktig støtte kan foreldrene endre sine omsorgsferdigheter og skape et miljø der barnet kan vokse opp trygt og uten fare for omsorgssvikt eller vold. Hjelpetiltakene må være omfattende og vedvarende for å gi både foreldrene og barnet de beste forutsetningene for en sunn og stabil fremtid.