En eller begge foreldre har tidligere vært innlagt eller i behandling for en psykisk lidelse
Svært god fungering
Foreldrene har tidligere mottatt behandling for psykiske lidelser, men har fullstendig bearbeidet og overvunnet sine tidligere utfordringer. De har tilgang til nødvendig støtte, og er svært bevisste på hvordan deres tidligere psykiske helse kan påvirke deres evne til å være gode omsorgspersoner. Foreldrene er trygge og stabile, og har skapt et rolig og omsorgsfullt hjem for det ufødte barnet. Det ufødte barnet er godt beskyttet mot eventuelle negative påvirkninger, og foreldrene har full kapasitet til å gi barnet en trygg og god start i livet.
God fungering
Foreldrene har tidligere vært innlagt eller mottatt behandling for psykiske lidelser, men har mottatt omfattende oppfølging og viser god mestring av sin psykiske helse nå. De har utviklet sunne mestringsstrategier og fått god støtte fra både helsevesenet og nettverket rundt seg. De er bevisste på hvordan deres psykiske tilstand kan påvirke det ufødte barnet og tar aktive grep for å redusere stress og skape stabilitet. Hjemmet er stort sett preget av trygghet og ro, og barnet har gode forutsetninger for å utvikle seg i et stabilt miljø.
Adekvat fungering
En eller begge foreldrene har tidligere vært i behandling for psykiske lidelser, men de får nå sporadisk oppfølging og støtte fra helsepersonell. De er delvis bevisste på hvordan deres psykiske helse kan påvirke det ufødte barnet, og gjør en innsats for å stabilisere hverdagen. Det er fortsatt perioder med stress og uro, men foreldrene viser vilje til å forbedre situasjonen. Barnet er i en relativt trygg posisjon, men risikofaktorene er fortsatt til stede, spesielt hvis utfordringer skulle eskalere uten tilstrekkelig støtte.
Dårlig fungering
Foreldrene har hatt behandling for psykiske lidelser, men sliter fortsatt med ettervirkningene av disse utfordringene. De forsøker å håndtere situasjonen, men uten tilstrekkelig støtte eller struktur i hverdagen. Det er en viss innsikt i at deres psykiske helse kan påvirke det ufødte barnet, men de mangler verktøyene til å sikre et stabilt og trygt miljø. Dette fører til at det ufødte barnet er utsatt for moderat risiko, da foreldrenes uforutsigbarhet og stressnivå fortsatt kan påvirke barnets utvikling negativt.
Kritisk fungering
En eller begge foreldrene har tidligere vært innlagt eller mottatt behandling for en psykisk lidelse, men de har ikke fått tilstrekkelig oppfølging etter behandlingen. Foreldrene har ikke bearbeidet sine tidligere utfordringer, og dette skaper et ustabilt og uforutsigbart hjemmemiljø. De er lite bevisste på hvordan deres psykiske helse kan påvirke det ufødte barnet, og det er ingen planer for å sikre barnets behov. Denne situasjonen utgjør en stor risiko for barnet, som står i fare for å vokse opp i et miljø med vedvarende emosjonell uro og mangelfull omsorg.
Når en eller begge foreldrene har vært innlagt eller mottatt behandling for en psykisk lidelse, kan dette påvirke hjemmets stabilitet og familiens evne til å gi tilstrekkelig omsorg for det ufødte barnet. Ubehandlede eller vedvarende psykiske lidelser kan føre til et høyt nivå av stress i hjemmet, som igjen kan påvirke fosterets utvikling negativt. Barn som utsettes for slike miljøer, kan stå i fare for å oppleve økt stress allerede i fosterlivet, noe som kan påvirke deres fysiske og emosjonelle utvikling.
For å sikre at det ufødte barnet får en trygg start på livet, er det viktig at foreldrene mottar nødvendig støtte og behandling, både før og under graviditeten. Regelmessig oppfølging fra helsepersonell, samt tilgang til terapeutiske tilbud, kan hjelpe foreldrene med å håndtere sine utfordringer og sikre et stabilt miljø for barnet. Det er også viktig å etablere et støttende nettverk av familie og venner som kan bistå foreldrene ved behov. Gjennom en helhetlig tilnærming, der foreldrenes psykiske helse tas på alvor, kan både foreldre og barn få en bedre fremtid.
