Foreldrene har et annet barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten
Skalering av fungering
Svært god fungering
Foreldrene er fullt engasjert i hjelpetiltakene fra barnevernstjenesten for det andre barnet, og dette har ført til positiv utvikling for hele familien. De har skapt et stabilt og støttende miljø, der både det andre barnets behov blir ivaretatt, og de er godt forberedt på å møte det ufødte barnets behov. Foreldrene er bevisste på hvordan stress og utfordringer kan påvirke det ufødte barnet og har tatt nødvendige grep for å sikre et trygt og omsorgsfullt miljø. Dette legger et solid grunnlag for en trygg og sunn utvikling for det ufødte barnet.
God fungering
Foreldrene har akseptert hjelpen fra barnevernstjenesten og er aktive i å sikre at tiltakene for det andre barnet følges opp på en tilfredsstillende måte. De viser forståelse for hvordan deres situasjon påvirker familien, og jobber aktivt for å skape et stabilt hjemmemiljø. Det ufødte barnet er dermed relativt godt beskyttet mot stress og uro, selv om det finnes utfordringer. Foreldrene viser vilje til å forbedre familiens fungering og er i stand til å skape et miljø som i stor grad er trygt for det ufødte barnet.
Adekvat fungering
Foreldrene jobber med å følge opp hjelpetiltakene for det andre barnet, men har varierende suksess med å implementere tiltakene. Det er en viss grad av innsats for å skape stabilitet i hjemmet, og foreldrene har delvis forståelse for hvordan deres situasjon kan påvirke det ufødte barnet. Det er imidlertid fortsatt stress og usikkerhet i familien, og dette kan føre til at det ufødte barnet ikke fullt ut får den beskyttelsen og omsorgen det trenger i svangerskapet. Risikoen for negative påvirkninger er til stede, men situasjonen er under kontroll til en viss grad.
Dårlig fungering
Foreldrene er klar over at det andre barnet får hjelpetiltak, men de strever med å imøtekomme barnets behov og følge opp de anbefalte tiltakene fra barnevernstjenesten. Det er et tegn på at familien har betydelige utfordringer som også vil påvirke det ufødte barnet. Stresset knyttet til å ha et barn under barnevernets omsorg, kombinert med manglende mestring, skaper et miljø hvor det ufødte barnets behov for trygghet og ro blir oversett. Selv om hjelpetiltakene er på plass, er det ufødte barnet fortsatt utsatt for en viss risiko.
Kritisk fungering
Det er store utfordringer i familien, og det andre barnet som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten får lite eller ingen oppfølging fra foreldrene, til tross for hjelpetiltak. Foreldrene viser ingen tegn til å erkjenne eller håndtere sine egne utfordringer, og det ufødte barnet blir derfor utsatt for et utrygt og ustabilt miljø. Foreldrenes manglende evne til å endre familiens dynamikk eller benytte seg av hjelpen de får, skaper en svært risikofylt situasjon for det ufødte barnet, som allerede før fødselen står i fare for å bli påvirket av de negative faktorene.
Artikkel
Når foreldre allerede har et barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten, kan dette signalisere at familien står overfor alvorlige utfordringer, som igjen kan påvirke det ufødte barnet. Det å ha et barn under omsorgstiltak kan være en belastning for foreldrene, som må håndtere både deres eget stress og barnets behov. Dersom foreldrene ikke klarer å følge opp de nødvendige tiltakene eller håndtere stresset, kan det ufødte barnet bli utsatt for økt risiko for utviklingsmessige utfordringer, både i fosterlivet og etter fødselen.
En sentral faktor for å sikre det ufødte barnets utvikling er hvorvidt foreldrene evner å samarbeide med barnevernstjenesten og bruke hjelpen de får til å forbedre situasjonen i hjemmet. Foreldre som aktivt deltar i hjelpetiltak og klarer å stabilisere hverdagen, kan bedre beskytte både det ufødte og det allerede eksisterende barnet mot negative konsekvenser av stress og ustabilitet. Det er også viktig at foreldrene får støtte til å håndtere sin egen situasjon, slik at de kan tilby det ufødte barnet et miljø som fremmer trygghet og sunn utvikling fra starten av.
