En av foreldrene har omsorgen for barnet alene
Skalering av fungering
Svært god fungering
Den enslige forelderen håndterer foreldrerollen med stor omsorg og har skapt et trygt, stabilt og kjærlighetsfylt miljø for barnet. Forelderen får sterk støtte fra sitt nettverk, og denne hjelpen bidrar til å dekke både barnets og forelderens behov. Barnet opplever en trygg, forutsigbar og emosjonelt nær omsorgssituasjon, og forelderen viser god evne til å balansere barnets behov med egne utfordringer. Dette legger et solid grunnlag for barnets videre utvikling.
God fungering
Den ene forelderen har omsorg for barnet alene, men har klart å bygge et sterkt støttenettverk, enten gjennom familie, venner eller profesjonell hjelp. Barnet vokser opp i et trygt og kjærlig miljø, hvor forelderen viser modenhet og evne til å tilpasse seg utfordringene med å være aleneansvarlig. Barnet får tilstrekkelig omsorg, trygghet og forutsigbarhet i hverdagen, selv om forelderen må jobbe hardt for å opprettholde balansen.
Adekvat fungering
Den enslige forelderen har tatt på seg ansvaret for barnet og får noe støtte fra familie, venner eller profesjonelle tjenester. Selv om det er utfordrende å håndtere omsorgen alene, jobber forelderen for å skape en stabil og kjærlig omsorgssituasjon for barnet. Det er likevel perioder med usikkerhet og stress, som kan påvirke barnets opplevelse av trygghet, men barnets grunnleggende behov blir ivaretatt.
Dårlig fungering
Forelderen står alene med omsorgen, men sliter med å finne balansen mellom barnets behov og egne utfordringer, som økonomi og psykisk helse. Det finnes noe støtte fra familie eller tjenester, men denne er begrenset, og barnet opplever ustabilitet i omsorgssituasjonen. Barnet får en viss omsorg, men forelderen er ofte utmattet og stresset, noe som påvirker barnets følelsesmessige trygghet negativt.
Kritisk fungering
Den ene forelderen har ansvaret for barnet alene, men har verken tilstrekkelige ressurser eller et støttende nettverk rundt seg. Dette resulterer i betydelige utfordringer med å gi barnet nødvendig omsorg, både emosjonelt og praktisk. Forelderen kan være overveldet og stresset, noe som fører til at barnets behov for trygghet, nærhet og forutsigbarhet ikke blir ivaretatt. Dette setter barnets utvikling i fare.
Artikkel
Når en av foreldrene har omsorgen for barnet alene, kan dette medføre både praktiske og emosjonelle utfordringer, spesielt i aldersgruppen 0-11 måneder, hvor barnets behov for trygghet, nærhet og forutsigbarhet er svært viktig. Å være alene om omsorgen kan føre til belastninger som stress, økonomiske utfordringer og manglende tid til å ivareta egne behov, noe som kan påvirke kvaliteten på omsorgen barnet mottar. Dersom forelderen har et støttende nettverk rundt seg, kan dette bidra til å skape en stabil og trygg omsorgssituasjon for barnet. Det er viktig at den enslige forelderen får tilgang til både praktisk hjelp og emosjonell støtte for å sikre at barnets behov blir møtt på en god måte. Profesjonelle tjenester og familie kan spille en nøkkelrolle i å styrke den enslige forelderen og dermed også barnets utviklingsmuligheter.
