Foreldrene har et annet barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten
Skalering av fungering
Svært god fungering
Selv om foreldrene har et annet barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten, har de gjennom støtten fått styrket sin omsorgsevne. De har utviklet strategier for å gi både det eldre barnet og det yngste spedbarnet optimal omsorg. Det yngste barnet vokser opp i et stabilt, kjærlig miljø, hvor foreldrene har kontroll over situasjonen og er i stand til å møte barnets behov for trygghet, nærhet og forutsigbarhet. Hjelpetiltakene fungerer godt, og barnets utvikling er positiv.
God fungering
Barnevernstjenesten er involvert i familien på grunn av det eldre barnet, men hjelpetiltakene har bidratt positivt til familiens situasjon. Foreldrene har fått ressurser og støtte som gjør at de klarer å ivareta det yngste barnets behov på en god måte. Barnet vokser opp i et trygt miljø, hvor foreldrene er i stand til å gi både nærhet og omsorg. Hjelpetiltakene gjør at familien klarer seg bedre og at barnets trivsel er godt ivaretatt.
Adekvat fungering
Foreldrene får hjelp fra barnevernstjenesten for et eldre barn, og selv om de opplever utfordringer, er de i stand til å gi det yngste barnet en viss stabilitet. Støtten fra barnevernet hjelper dem med å håndtere stresset, men de har fortsatt behov for ytterligere støtte for å sikre at spedbarnet får den tryggheten og omsorgen det trenger. Det er en viss grad av usikkerhet i omsorgssituasjonen, men barnets behov blir i hovedsak møtt.
Dårlig fungering
Foreldrene mottar hjelpetiltak for det eldre barnet, men de sliter fortsatt med å skape en stabil omsorgssituasjon for spedbarnet. Hjelpetiltakene fokuserer mest på det eldre barnet, noe som betyr at det yngste barnet kan oppleve mindre emosjonell tilgjengelighet fra foreldrene. Spedbarnet får dekket grunnleggende behov, men det er risiko for at det mangler tilstrekkelig trygghet og nærhet på grunn av foreldrenes pressede situasjon.
Kritisk fungering
Foreldrene har et annet barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten, og dette er et tegn på at de allerede sliter med å ivareta barnas behov. De er overveldet av utfordringene, og hjelpen de får er utilstrekkelig til å skape stabilitet og trygghet for den nye babyen. Det yngste barnet risikerer å bli neglisjert på grunn av foreldrenes manglende evne til å håndtere situasjonen, og barnets behov for nærhet og omsorg blir ikke møtt i tilstrekkelig grad.
Artikkel
Når foreldrene har et annet barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten, kan dette indikere at familien står overfor betydelige utfordringer knyttet til omsorgsevne og stabilitet. For et spedbarn i aldersgruppen 0-11 måneder, som er svært avhengig av nærhet, trygghet og forutsigbarhet, kan disse utfordringene føre til en risikofaktor for barnets utvikling. Hjelpetiltak fra barnevernstjenesten kan være avgjørende for å styrke foreldrenes evne til å håndtere situasjonen, spesielt hvis tiltakene inkluderer veiledning og støtte for å forbedre deres emosjonelle tilgjengelighet for alle barna. Det er viktig at barnevernets fokus ikke kun ligger på det eldre barnet, men også tar hensyn til det yngste barnets behov for stabilitet. Når hjelpetiltak fungerer godt, kan de bidra til at hele familien får bedre forutsetninger for å gi barna de nødvendige omsorgsbetingelsene for en sunn utvikling.
