Barnets atferd påvirker foreldrenes mulighet til å ha barnet hjemme, eller negativt påvirker foreldrenes overskudd til de andre barna i familien
Skalering av fungering
Svært god fungering
Til tross for barnets krevende atferd, har foreldrene god kontroll over situasjonen. De har fått betydelig støtte fra fagfolk og sitt nettverk, noe som gjør dem i stand til å møte barnets behov samtidig som de har overskudd til å gi de andre barna i familien nødvendig oppmerksomhet og støtte. Barnet mottar stabil, kjærlig omsorg, og foreldrene har evnen til å håndtere både stresset og barnets atferd på en måte som fremmer et trygt og harmonisk hjemmemiljø. Hele familien fungerer godt.
God fungering
Barnet har noen krevende atferdstrekk, men foreldrene har fått tilgang til nødvendig hjelp og veiledning, noe som gjør dem bedre rustet til å ivareta barnets behov. De klarer å opprettholde en god omsorgssituasjon både for barnet og eventuelle søsken. Selv om situasjonen kan være stressende til tider, har foreldrene funnet en balanse og klarer å håndtere utfordringene uten at det går nevneverdig ut over familiens dynamikk. Barnet får stabil omsorg, og foreldrenes overskudd er tilstrekkelig.
Adekvat fungering
Barnets atferd er krevende, men foreldrene mottar noe støtte fra familie eller profesjonelle, noe som hjelper dem med å håndtere situasjonen bedre. Foreldrene har begrenset overskudd til å fokusere på de andre barna i familien, men barnets behov blir i det minste dekket på et grunnleggende nivå. Foreldrene jobber aktivt for å skape balanse, men det er tydelig at situasjonen er anstrengende for alle involverte. Barnet får omsorg, men familien opplever utfordringer med stabilitet og overskudd.
Dårlig fungering
Barnets krevende atferd utfordrer foreldrenes evne til å håndtere omsorgsrollen, og de opplever store vansker med å skape en trygg og stabil rutine. Selv om foreldrene ønsker å gi barnet god omsorg, sliter de med å møte barnets behov på grunn av stress og utmattelse. Dette fører til at både spedbarnet og eventuelle søsken kan oppleve mangel på oppmerksomhet og emosjonell støtte. Situasjonen er preget av uro, og foreldrenes kapasitet er sterkt begrenset.
Kritisk fungering
Barnets atferd er svært krevende og påvirker foreldrenes mulighet til å ha barnet hjemme. Foreldrene er overveldet, utmattet og i stand til å gi minimalt med omsorg både til barnet og til eventuelle søsken. Barnets behov for trygghet og tilknytning blir ikke ivaretatt, og foreldrenes overskudd er helt uttømt, noe som skaper et usikkert og ustabilt miljø for hele familien. Dette setter barnets utvikling i stor fare og kan føre til alvorlige konsekvenser for barnets og familiens generelle trivsel.
Artikkel
Når et barns atferd påvirker foreldrenes mulighet til å ha barnet hjemme, eller deres overskudd til de andre barna i familien, kan dette skape stor belastning i hjemmet, særlig når barnet er 0-11 måneder gammelt og er avhengig av stabilitet, nærhet og forutsigbarhet. I denne perioden kan krevende atferd, som hyppig gråt eller søvnproblemer, føre til at foreldrene opplever utmattelse og stress, noe som påvirker deres evne til å gi både barnet og søsken den nødvendige omsorgen. Profesjonell støtte, som veiledning fra helsestasjonen eller barnevernstjenesten, kan være avgjørende for å hjelpe foreldrene med å finne løsninger som gir dem overskudd til å håndtere barnets atferd uten at det går på bekostning av resten av familien. Med riktig hjelp kan foreldrene skape et miljø der både barnet og de andre barna får den omsorgen og tryggheten de trenger.