Familien er sosialt isolert og mangler nettverk
Skalering av fungering
Svært god fungering
Familien er ikke isolert og har et sterkt, godt etablert sosialt nettverk som gir dem støtte og fellesskap. Foreldrene har nære relasjoner til venner, familie og lokalsamfunnet, noe som gir dem tilgang til både emosjonell og praktisk støtte. De er integrert i lokale aktiviteter og organisasjoner som gir dem muligheter til å dele erfaringer med andre foreldre. Dette bidrar til at foreldrene føler seg mindre alene i omsorgen for barnet, og gir dem avlastning når det er nødvendig. Familien er del av et trygt og stabilt miljø som fremmer positiv utvikling, og foreldrene er godt rustet til å møte barnets behov på en trygg og tilstedeværende måte.
God fungering
Familien er ikke helt isolert og har et begrenset, men fungerende sosialt nettverk. Foreldrene kan delta i enkelte lokale aktiviteter og har noen nære personer de kan henvende seg til ved behov, selv om relasjonene ikke er svært dype. Dette gir foreldrene en viss grad av trygghet, og de har tilgang til støtte i vanskelige situasjoner. Foreldrene har noe sosial støtte som kan bidra til å redusere stress og gi barnet en mer stabil omsorgssituasjon. Et bredere nettverk kunne likevel forbedret familiens muligheter for avlastning og hjelp i perioder med utfordringer.
Adekvat fungering
Familien er delvis sosialt isolert, men de har noe kontakt med lokalsamfunnet, enten gjennom sporadisk kontakt med naboer eller deltakelse i enkelte aktiviteter. Foreldrene har noen muligheter til å søke støtte, men dette nettverket er ikke tilstrekkelig sterkt eller stabilt. Selv om barnet får omsorg i hjemmet, kan foreldrene ha begrenset tilgang til råd og praktisk hjelp fra omgivelsene. Denne moderate isolasjonen gjør det vanskelig for familien å bygge et mer robust støtteapparat, som kunne vært en viktig ressurs i barnets første leveår.
Dårlig fungering
Familien har noe kontakt med det ytre miljøet, men den sosiale støtten er svært begrenset. Foreldrene kan ha enkelte bekjente, men de har ingen nære relasjoner som de kan stole på i utfordrende situasjoner. Denne mangelen på et solid sosialt nettverk gjør at familien ofte må håndtere vanskeligheter på egen hånd, noe som kan føre til økt stress og følelse av ensomhet. Barnet vil kanskje ikke direkte merke isolasjonen i denne alderen, men foreldrenes stressnivå kan påvirke den omsorgen og oppmerksomheten barnet får, og det kan være færre muligheter for sosial stimulering utenfor hjemmet.
Kritisk fungering
Familien er fullstendig isolert og har ingen sosialt nettverk å støtte seg på. Foreldrene har ingen kontakt med venner, naboer eller lokale organisasjoner, og de føler seg alene i omsorgen for barnet. Denne isolasjonen kan føre til alvorlige konsekvenser for både foreldrene og barnet. Uten sosial støtte kan foreldrene oppleve stor psykisk belastning, noe som kan svekke deres evne til å gi barnet tilstrekkelig omsorg, trygghet og stimulering. Barnets utvikling kan bli hemmet på grunn av mangel på eksterne ressurser og sosiale relasjoner som kunne gitt støtte og avlastning til foreldrene.
Artikkel
For en familie kan sosial isolasjon ha betydelige negative effekter både på foreldrenes trivsel og barnets utvikling. I denne perioden er foreldrene ofte i behov av støtte fra et sosialt nettverk, både for å få råd, avlastning og emosjonell støtte. Mangelen på et nettverk kan føre til at foreldrene føler seg alene med utfordringene ved å ta vare på et spedbarn, noe som kan øke stressnivået og påvirke deres evne til å gi barnet en trygg og omsorgsfull oppvekst.
Når familien er sosialt isolert, er det også mindre sannsynlig at barnet får muligheter til tidlig sosial stimulering gjennom kontakt med andre mennesker og miljøer utenfor hjemmet. Sosial interaksjon er viktig for barnets kognitive og emosjonelle utvikling, selv i denne tidlige fasen. Å bygge et sterkt sosialt nettverk kan gi foreldrene tilgang til ressurser som hjelper dem å håndtere utfordringer, mens det også skaper et støttende og utviklende miljø for barnet. Gode sosiale relasjoner gir også foreldrene bedre forutsetninger for å balansere egne behov og barnets behov, noe som er avgjørende for en sunn familiedynamikk.
