Det har vært stressende eller traumatiske hendelser i familien (f.eks. skilsmisse, dødsfall, selvmordsforsøk, familien har vært på flukt, tvangsekteskap etc.)
Logg inn for å fjerne annonser
Skalering av fungering
Svært god fungering
Til tross for at familien har opplevd en eller flere traumatiske eller stressende hendelser, har de klart å håndtere situasjonen på en konstruktiv måte. Foreldrene har fått tilgang til nødvendig profesjonell hjelp, som terapi og støttetjenester, og har et sterkt sosialt nettverk som gir dem følelsesmessig og praktisk støtte. Barnet opplever trygghet og stabilitet hjemme, selv om omgivelsene har vært preget av utfordringer. Foreldrene er i stand til å skjerme barnet fra de mest alvorlige konsekvensene, og barnet viser ingen tegn til negativ påvirkning på utviklingen.
God fungering
Familien har vært gjennom en stressende eller traumatisk hendelse, men foreldrene jobber aktivt for å opprettholde stabilitet for barnet. Det kan være noen perioder med følelsesmessige svingninger, men foreldrene er bevisste på barnets behov og forsøker å skjerme det så mye som mulig. Det er tilgang til noe støtte gjennom familie, venner eller hjelpetjenester, men foreldrene kan tidvis føle seg overveldet. Barnet viser tegn til å være trygg og har tilgang til nødvendig helseoppfølging, men opplever i enkelte tilfeller usikkerhet eller uro.
Adekvat fungering
De stressende eller traumatiske hendelsene har satt sitt preg på familien, og foreldrene strever med å gi barnet en stabil og forutsigbar hverdag. Barnet kan merke spenninger og uro i hjemmet, noe som påvirker dets følelse av trygghet. Foreldrene har ikke full tilgang til støttetjenester eller benytter seg ikke av disse i tilstrekkelig grad. Barnet kan oppleve perioder med usikkerhet, og det er risiko for at dette påvirker barnets emosjonelle og kognitive utvikling negativt. Helseoppfølging er delvis til stede, men det er behov for mer støtte for å sikre barnets trivsel.
Dårlig fungering
Familien har opplevd alvorlige traumatiske hendelser, og det har skapt et svært utrygt miljø for barnet. Foreldrene er følelsesmessig overveldet og har vansker med å håndtere situasjonen, noe som går utover deres evne til å gi barnet nødvendig omsorg. Barnet lever i en uforutsigbar situasjon med manglende rutiner og emosjonell støtte, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser for barnets utvikling. Det er lite eller ingen tilgang til hjelpetjenester, og barnets helse og utvikling er i fare. Umiddelbar intervensjon fra hjelpetjenester er nødvendig.
Kritisk fungering
De traumatiske hendelsene har skapt en alvorlig omsorgssvikt i familien. Foreldrene er ikke i stand til å ivareta barnets grunnleggende behov, og barnet opplever kontinuerlig utrygghet, stress og omsorgssvikt. Det er ingen struktur eller rutiner i barnets hverdag, og barnet er svært utsatt for alvorlige følelsesmessige og utviklingsmessige problemer. Det er ingen tilgang til støttetjenester eller hjelp utenfra. Uten rask inngripen fra barnevernet eller andre instanser er barnet i stor fare for langvarige skader på helse og utvikling.
Artikkel
Når en familie med barn opplever stressende eller traumatiske hendelser, som skilsmisse, dødsfall, flukt, tvangsekteskap eller andre alvorlige situasjoner, kan dette ha dype konsekvenser for barnets utvikling og trivsel. Barn i denne alderen er svært sensitive for de emosjonelle og fysiske miljøene de lever i, og de er avhengige av stabile omsorgspersoner for å føle trygghet.
Barnets behov i krisesituasjoner
Barn i alderen 1-2 år har ennå ikke utviklet evnen til å forstå eller bearbeide komplekse hendelser, men de kan sterkt merke endringer i omgivelsene og foreldrenes atferd. Stress og traumer kan påvirke barnets følelse av trygghet og stabilitet, noe som er essensielt for barnets emosjonelle utvikling. I denne fasen av livet utvikler barnet tilknytning til sine omsorgspersoner, og følelsesmessig trygghet er nødvendig for sunn utvikling av kognitive ferdigheter og emosjonell regulering.
Hvordan hendelsene påvirker barnet
Når traumatiske hendelser som skilsmisse eller dødsfall skjer i en familie, kan det påvirke barnets omsorgssituasjon direkte, særlig hvis foreldrene selv sliter med å håndtere situasjonen. Foreldre kan bli preget av sorg, depresjon eller stress, noe som kan gjøre det vanskeligere for dem å være følelsesmessig tilgjengelige for barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg utrygg, og barnet kan oppleve at den normale rutinen i livet endres.
For eksempel, hvis en forelder har vært på flukt eller opplevd tvangsekteskap, kan det være et ekstra lag av traumer som gjør det vanskelig å etablere et trygt hjemmemiljø. Barn i denne alderen trenger struktur, regelmessige rutiner og stabil omsorg for å kunne føle seg trygge. Hvis foreldrene strever med å tilby dette på grunn av traumer, kan det påvirke barnets kognitive og emosjonelle utvikling, med risiko for langsiktige problemer.
Støttetiltak og hjelpetjenester
For å sikre at barnet får den omsorgen det trenger i en tid med stress eller traumer, er det avgjørende at foreldrene får hjelp fra helse- og sosialtjenester. Helsestasjoner, psykologer og andre fagfolk kan bidra med rådgivning og støtte for å hjelpe foreldrene med å bearbeide de vanskelige opplevelsene og samtidig ivareta barnets behov. I noen tilfeller kan også barnevernstjenesten involveres hvis det er fare for omsorgssvikt.
Støttetjenester kan også inkludere tiltak som foreldreveiledning, psykososial hjelp, og i noen tilfeller økonomisk bistand dersom økonomiske vansker har oppstått som følge av krisen. Det kan også være nyttig for familien å delta i støttegrupper med andre som har lignende erfaringer, slik at de ikke føler seg isolerte i situasjonen.
Risikoer ved manglende støtte
Hvis familien ikke får tilstrekkelig støtte i en slik situasjon, kan konsekvensene bli alvorlige for barnet. Barnet kan oppleve langvarig usikkerhet og uro, noe som kan påvirke utviklingen av følelsesmessig regulering og tilknytning. Dette kan gi seg utslag i atferdsproblemer, søvnforstyrrelser eller vansker med å danne sunne relasjoner til andre mennesker senere i livet.
For foreldrene kan manglende støtte føre til økt stress, depresjon eller til og med omsorgssvikt, noe som ytterligere forverrer situasjonen for barnet. Derfor er det viktig at hjelpetjenestene raskt identifiserer behovet for intervensjon og sikrer at familien får nødvendig hjelp før situasjonen eskalerer.
Oppsummering
Stressende eller traumatiske hendelser i en familie kan ha alvorlige konsekvenser for barn i alderen 1-2 år. Barn i denne alderen er avhengige av følelsesmessig stabilitet og trygge omgivelser for å kunne utvikle seg normalt. Hvis foreldrene strever med å håndtere situasjonen, er det avgjørende at de får tilgang til støttetjenester som kan hjelpe dem med å skape en stabil hverdag for barnet. Manglende støtte kan føre til alvorlige og langvarige konsekvenser for både barnet og familien.
