Akuttvedtak
Akuttvedtak er en lovhjemlet beslutning som barnevernstjenesten fatter for å beskytte barn og unge i situasjoner der det er akutt fare for deres helse eller utvikling. Akuttvedtak reguleres av barnevernloven kapittel 4, og kan treffes når det er nødvendig for å sikre barnets helse og utvikling i en akutt situasjon.
Når kan et akuttvedtak treffes?
Et akuttvedtak kan blant annet treffes i situasjoner der:
- Barnet blir utsatt for vold, overgrep eller annen alvorlig omsorgssvikt.
- Foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barnet grunnet rus, psykisk sykdom eller andre kritiske forhold.
- Det er risiko for at barnet blir bortført eller foreldrene unndrar seg hjelpetiltak som er nødvendige for barnets beste.
Beslutningen må bygge på en konkret vurdering av risiko og barnets umiddelbare behov for beskyttelse.
Hvem kan fatte et akuttvedtak?
Et akuttvedtak kan treffes av:
- Barnevernleder eller den som er delegert denne myndigheten i barnevernstjenesten.
- Politiet, dersom situasjonen krever umiddelbar inngripen og det ikke er mulig å avvente barnevernets vurdering.
- Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, dersom det er behov for en formell beslutning i akutte situasjoner.
Prosedyrer ved akuttvedtak
- Kartlegging av situasjonen: Barnevernstjenesten skal innhente tilstrekkelig informasjon til å vurdere risikoen for barnet. Dette kan inkludere samtaler med barnet, foreldre og andre relevante aktører.
- Faglig vurdering: Vurderingen skal dokumenteres og bygge på prinsippet om barnets beste. Barnevernloven krever at mindre inngripende tiltak vurderes først, og at akuttvedtak kun treffes når det ikke finnes andre forsvarlige alternativer.
- Varsling av foreldre: Foreldrene skal varsles om vedtaket så snart som mulig, med mindre varsling kan utsette barnet for ytterligere risiko.
- Gjennomføring av vedtak: Vedtaket kan innebære å plassere barnet i beredskapshjem, institusjon eller annen midlertidig omsorgsløsning.
- Rett til overprøving: Foreldre og barnet har rett til å be om en rettslig overprøving av akuttvedtaket. Barnevernstjenesten må øyeblikkelig oversende saken til fylkesnemnda.
Tidsrammer og oppfølging
Akuttvedtak har en midlertidig karakter og må vurderes fortløpende. Vedtaket skal innen 48 timer enten stadfestes av fylkesnemnda eller oppheves. Videre må barnevernstjenesten jobbe med en mer langsiktig løsning for barnet og familien.
Barnets rettigheter i akutte situasjoner
Barnets rett til medvirkning er en grunnleggende del av barnevernloven. I akutte situasjoner skal barnet, så langt det er mulig, bli hørt og informert på en måte som er tilpasset deres alder og modenhet. Dette sikrer at barnets perspektiv blir en del av beslutningsgrunnlaget.
Etiske hensyn og utfordringer
Akuttvedtak innebærer ofte vanskelige valg og krevende etiske vurderinger. Barnevernstjenesten må balansere behovet for rask handling med prinsippet om minst mulig inngripende tiltak. Samtidig er det avgjørende å ivareta familiens verdighet og sikre at tiltakene har et tydelig fokus på barnets beste.
Støtte til ansatte i akuttarbeid
Ansatte som arbeider med akuttvedtak, har et stort ansvar og kan oppleve betydelig stress. Det er derfor viktig å ha tilgang til faglig veiledning, tydelige rutiner og psykologisk støtte.
Saksbehandlingsrundskrivet | 22 Akuttvedtak
Akuttvedtak brukes i situasjoner hvor det ikke er mulig å sikre barnets trygghet på annen måte enn å flytte barnet ut av hjemmet, og det ikke er tid til å vente på ordinær saksbehandling. Et akuttvedtak innebærer at barnet må plasseres umiddelbart. Barnet kan plasseres hos slekt og nettverk, i beredskapshjem eller i institusjon. Barnevernstjenesten er forpliktet til å vurdere muligheten for at barnet kan flytte til slekt eller nære nettverk, jf. barnevernsloven § 9-4.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gitt en faglig veileder for akuttarbeidi det statlige barnevernet, som skal medvirke til en likeverdig og god praksis i akuttiltak. I veilederen for akuttarbeidet finnes også Verktøy for akuttplasseringer.
Å flytte et barn akutt ut av hjemmet er et av de mest inngripende tiltak barnevernet kan iverksette, og beslutningene kan oppleves som svært belastende for de som berøres. Barn og foreldres rettssikkerhet er ekstra utsatt ved akuttplasseringer fordi slike plasseringer skjer med liten tid til forberedelse og planlegging, og kan fattes på kort varsel av barnevernstjenestens leder eller påtalemyndigheten, uten å først bli behandlet i barneverns- og helsenemnda.
Akuttplasseringer kan likevel være nødvendig for å beskytte barn i risiko. Situasjoner hvor det må foretas akutte vurderinger, beslutninger og handlinger kan oppstå i ulike faser av barnevernstjenestens arbeid. Akutte flyttinger av barn skal kun skje når det ikke er mulig å sikre barnets trygghet på noen annen måte.
Hvis den akutte situasjonen bortfaller, skal barnet snarest tilbakeføres til hjemmet. Barnevernstjenesten har et løpende oppfølgingsansvar i disse sakene, og må til enhver tid vurdere om hjelpetiltak kan avhjelpe den akutte situasjonen. Les om oppfølging av akuttvedtak i kapittel 32.
22.1 Barns rett til medvirkning
Barns rett til medvirkning gjelder også i akuttsaker. Som følge av at akuttvedtakene er av så inngripende karakter, er det svært viktig at barnet får god informasjon og så langt det er mulig får anledning til å bli hørt. Medvirkning i forkant vil kunne bidra til at vedtaket kan gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. Blant annet kan barnet ha forslag til kortsiktige overnattingssteder, som både kan ivareta barnets behov for beskyttelse og som samtidig vil være mindre inngripende og dramatisk enn å bli plassert for eksempel i et ordinært beredskapshjem.
Av hensyn til barnets beste må det gjøres en tilpasning av hvordan barnets rett til å medvirke skal gjennomføres i en akuttsituasjon. Medvirkning må ikke gå på bekostning av barnets sikkerhet. Når den umiddelbare medvirkningen må vike på grunn av hastemomentet og sikkerhetsvurderinger, må barnevernstjenesten tilrettelegge for at barnet får mulighet til å medvirke så snart som mulig. (Prop. 169 L (2016-2017)punkt 6.4.)
22.2 Beslutningsgrunnlaget
Det må komme tydelig frem av akuttvedtaket hvordan barnevernstjenesten har vurdert andre og mindre inngripende tiltak for barnet. Det bør komme frem hvorfor disse tiltakene ikke er aktuelle. Det må også komme frem av vedtaket hvordan barnets behov er vurdert og hva situasjonen betyr for barnet, og det må tydeliggjøres at det er vurdert hva som vil være til barnets beste i akuttsituasjonen. Se mer om barnets beste i punkt 2.4.1.
Les om barnevernstjenestens beslutningsgrunnlag i kapittel 3
