Barnet kan stå alene (11-13 måneder)
Svært god fungering
Barnet kunne stå alene i alderen 11-13 måneder og har videreutviklet motoriske ferdigheter som balansering, gåing og klatring uten vanskeligheter.
God fungering
Barnet kunne stå alene i alderen 11-13 måneder med noen mindre variasjoner, men motorikken er nå godt innenfor forventet nivå for alderen.
Adekvat fungering
Barnet kunne stå alene i alderen 11-13 måneder, men har hatt enkelte utfordringer med videreutvikling av grovmotoriske ferdigheter.
Dårlig fungering
Barnet stod alene senere enn forventet og har fortsatt merkbare motoriske forsinkelser som påvirker selvstendighet og lek.
Kritisk fungering
Barnet har ennå store utfordringer med å stå alene eller stabilisere seg, noe som hemmer grovmotorisk utvikling betydelig.
Artikkel
Å kunne stå alene er en viktig milepæl i barnets motoriske utvikling, ofte oppnådd rundt 11-13 måneders alder. Denne ferdigheten markerer overgangen til mer selvstendige bevegelser, som er grunnlaget for å gå og utforske omgivelsene. Hvordan barnet utvikler denne ferdigheten kan gi innsikt i både den fysiske og nevrologiske helsen.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Når barnet kan stå alene innenfor forventet alder, styrker det barnets muligheter til å utforske og interagere med omgivelsene. Dette bidrar til økt selvtillit og mestringsfølelse. For foreldrene reduserer dette ofte bekymringer knyttet til barnets motoriske utvikling, og det skapes rom for å fokusere på andre utviklingsområder. Hvis barnet har utfordringer med å stå alene, kan det derimot føre til bekymring, og familien kan oppleve økt stress knyttet til barnets fremtidige ferdigheter.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Barn som står alene innenfor forventet alder, utvikler ofte grovmotorikken i et naturlig tempo og vil lettere kunne mestre aktiviteter som å gå, løpe og klatre senere. Hvis denne milepælen er forsinket, kan barnet møte utfordringer med balanse og koordinasjon, noe som kan påvirke deltakelse i lek og sosiale aktiviteter. For foreldrene kan dette gi vedvarende bekymringer og påvirke deres opplevelse av mestring som omsorgspersoner.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernet bør observere barnets evne til å stå og bevege seg i ulike situasjoner. Vurder om barnet viser balanse, muskelstyrke og trygghet i bevegelsene. Kartlegg også om barnet har hatt tidligere medisinske eller miljømessige utfordringer som kan ha påvirket utviklingen. Snakk med foreldrene om barnets muligheter for å øve på motoriske ferdigheter hjemme og i barnehage.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Oppmuntre foreldrene til å tilrettelegge for lek og aktiviteter som stimulerer balanse og styrke, som å bruke gåvogner eller leker som støtter stående posisjon.
- Henvise til fysioterapeut hvis det er tegn til forsinkelser i grovmotorikken.
- Sikre at barnet har tilgang til et trygt miljø som gir muligheter for å øve på stående stillinger og utforskning.
- Gi veiledning til foreldre om hvordan de kan støtte barnets utvikling, for eksempel gjennom lek som fokuserer på balanse og koordinasjon.
Hypoteser
- Barnets motoriske utvikling kan være påvirket av genetiske faktorer eller tidligere helseproblemer, som lav muskeltonus eller forsinket utvikling.
- Foreldrene kan mangle kunnskap om hvordan de kan stimulere barnets motorikk gjennom lek og aktiviteter.
- Miljøet rundt barnet kan være begrenset, for eksempel mangel på plass til å bevege seg eller leker som oppmuntrer til motorisk utvikling.
