Barnet virker som regel rolig og tilfreds
Svært god fungering
Barnet er stort sett rolig, tilfreds og engasjert i lek og aktiviteter. Det uttrykker sine behov tydelig og regulerer følelser på en aldersadekvat måte.
God fungering
Barnet virker rolig og tilfreds i de fleste situasjoner, men kan i ny og ne vise uro eller frustrasjon uten at det påvirker helheten.
Adekvat fungering
Barnet er ofte rolig og tilfreds, men har hyppige episoder med uro eller frustrasjon som kan kreve mer innsats fra omsorgspersonene for å håndtere.
Dårlig fungering
Barnet virker ofte urolig eller utilfreds, med kun sporadiske øyeblikk av ro og tilfredshet. Dette påvirker barnets samspill og trivsel.
Kritisk fungering
Barnet er gjennomgående urolig, utilfreds eller irritabel, noe som sterkt hemmer barnets utvikling og trivsel i hverdagen.
Artikkel
Barnets evne til å fremstå rolig og tilfreds i 1-2 års alder er et viktig tegn på trivsel og utvikling. Denne perioden preges av rask utvikling innen motorikk, språk og sosial tilpasning, og barnets atferd gir ofte verdifull innsikt i hvordan det opplever miljøet rundt seg. Et rolig og tilfreds barn har ofte tilgang til trygge omsorgspersoner og et stabilt miljø som fremmer trygghet og mestring.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Når barnet virker rolig og tilfreds, gir det omsorgspersonene en følelse av trygghet og mestring i rollen som foreldre. Barnet får lettere tilgang til utforskning og lek, noe som styrker utviklingen av ferdigheter og relasjoner. Hvis barnet ofte virker urolig eller utilfreds, kan det skape stress og usikkerhet i familien, og samspillet mellom barnet og omsorgspersonene kan bli negativt påvirket.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Et rolig og tilfreds barn legger grunnlaget for god emosjonell regulering, trygge relasjoner og positiv utvikling. Hvis barnet ofte er utilfreds, kan det på sikt føre til utfordringer med sosial tilpasning, emosjonell regulering og selvfølelse. For foreldrene kan det medføre en følelse av utilstrekkelighet og belastning i omsorgsrollen.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets atferd i ulike situasjoner, inkludert hvordan det reagerer på stress, grenser og interaksjoner med omsorgspersonene. Kartlegg foreldrenes evne til å møte barnets behov, og vurder miljøets innvirkning, som stabilitet, forutsigbarhet og tilgang til stimulerende aktiviteter. Identifiser også eventuelle faktorer som kan skape uro eller misnøye hos barnet.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i å forstå og tolke barnets signaler, inkludert hvordan de kan møte barnets behov for ro, trøst og stimulering.
- Tilrettelegge for rutiner som gir forutsigbarhet og trygghet i barnets hverdag, som faste måltider og søvnvaner.
- Støtte foreldrene i å tilby lek og aktiviteter som fremmer barnets mestring og trivsel.
- Henvise til helsepersonell hvis barnet viser vedvarende uro som kan skyldes medisinske eller utviklingsmessige utfordringer.
- Arbeide med familien for å redusere stress og konflikter som kan påvirke barnets opplevelse av trygghet og tilfredshet.
Hypoteser
- Barnets uro kan skyldes fysiologiske faktorer, som smerter, sykdom eller søvnproblemer.
- Foreldrene kan oppleve stress eller usikkerhet som svekker deres evne til å møte barnets behov på en sensitiv måte.
- Miljøet kan være uforutsigbart eller overstimulerende, noe som gjør det vanskelig for barnet å finne ro og tilfredshet.
- Barnet kan ha utviklingsmessige utfordringer som påvirker evnen til selvregulering og trivsel.
