Barnet involverer forelderen (i hvilken grad henvender barnet seg til omsorgspersonen / tar initiativ til kontakt)
Svært god fungering
Barnet søker ofte kontakt med foreldrene, inkluderer dem aktivt i lek og hverdagsaktiviteter, og viser trygghet i å henvende seg for støtte eller trøst.
God fungering
Barnet tar regelmessig initiativ til kontakt med foreldrene, men kan i perioder være mer selvstendig eller nøytralt i sitt samspill.
Adekvat fungering
Barnet henvender seg til foreldrene, men gjør dette sporadisk eller primært i situasjoner der det er utrygt eller trenger hjelp.
Dårlig fungering
Barnet viser sjelden initiativ til kontakt med foreldrene og virker uinteressert eller avventende i samspill.
Kritisk fungering
Barnet tar ingen eller svært liten kontakt med foreldrene, noe som kan indikere alvorlige utfordringer med tilknytning eller relasjon.
Artikkel
Evnen til å involvere foreldrene og ta initiativ til kontakt er en viktig del av barnets tilknytnings- og relasjonsutvikling i alderen 1-2 år. Når barnet aktivt henvender seg til foreldrene, indikerer det en trygg tilknytning og tillit til at foreldrene er tilgjengelige for støtte og samspill.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Barn som ofte tar initiativ til kontakt med foreldrene, styrker båndet og opplever en økt følelse av trygghet og tilhørighet. Dette legger til rette for utforskning og mestring. For foreldrene kan barnets initiativ være en kilde til glede og bekreftelse på en god relasjon. Dersom barnet sjelden henvender seg, kan det føre til bekymring for foreldrene og hemme samspillet, noe som kan påvirke barnets emosjonelle utvikling.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Et barn som aktivt involverer foreldrene, utvikler bedre ferdigheter innen emosjonell regulering, sosial interaksjon og kommunikasjon. Dersom barnet unnlater å søke kontakt, kan det føre til vansker med relasjoner og tilknytning senere i livet. For familien kan dette skape økt stress og behov for støtte for å styrke relasjonen.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets atferd i samspill med foreldrene, inkludert hvordan det søker kontakt gjennom blikk, lyder eller fysisk nærhet. Vurder også foreldrenes respons og tilgjengelighet når barnet henvender seg. Kartlegg miljøet for faktorer som kan påvirke barnets evne eller vilje til å involvere foreldrene, som stress, konflikter eller ustabilitet i hverdagen.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i å gjenkjenne og respondere positivt på barnets forsøk på kontakt og samspill.
- Oppmuntre til aktiviteter som fremmer interaksjon, som lek, sang og rutiner som gir mulighet for nærhet og samspill.
- Støtte foreldrene i å være emosjonelt tilgjengelige og sensitive overfor barnets signaler og behov.
- Tilrettelegge for et stabilt og trygt hjemmemiljø som fremmer barnets trygghet og motivasjon for kontakt.
- Ved manglende initiativ fra barnet, vurdere behovet for oppfølging for å avdekke eventuelle underliggende utfordringer.
Hypoteser
- Barnets mangel på initiativ kan være knyttet til tidligere erfaringer med utrygghet, separasjon eller fravær av sensitiv respons fra foreldrene.
- Foreldrene kan oppleve stress eller belastninger som reduserer deres tilgjengelighet og sensitivitet i samspillet.
- Miljøet kan være preget av manglende stabilitet eller rutiner, noe som gjør det vanskelig for barnet å etablere en trygg relasjon.
- Barnet kan ha medisinske eller utviklingsmessige utfordringer som påvirker evnen til å initiere kontakt eller samspill.