Barnet har begrenset evne til selvregulering
Strever med å håndtere ventetid, temperament, egne følelser, får lett raserianfall, plutselige følelses- og humørendringer, tåler dårlig å mislykkes etc.
Svært god fungering
Barnet håndterer ventetid og frustrasjoner på en aldersadekvat måte, uttrykker følelser tydelig, men med moderat intensitet, og roer seg raskt med litt støtte.
God fungering
Barnet har noen utfordringer med selvregulering, som små frustrasjonsutbrudd, men lar seg lett trøste og viser god evne til å tilpasse seg med hjelp fra voksne.
Adekvat fungering
Barnet strever med selvregulering i flere situasjoner, viser hyppige følelsesutbrudd eller skifter raskt humør, men responderer positivt på struktur og støtte fra omsorgspersoner.
Dårlig fungering
Barnet har gjennomgående vansker med selvregulering, tåler dårlig motgang, reagerer sterkt på frustrasjon, og det er krevende for omsorgspersonene å roe det ned.
Kritisk fungering
Barnet viser alvorlige og vedvarende problemer med selvregulering, har hyppige raserianfall og klarer ikke å finne ro selv med omfattende støtte fra omsorgspersonene.
Artikkel
Selvregulering er evnen til å håndtere følelser, impulser og atferd i møte med utfordringer og frustrasjoner. I 1-2 års alder er dette en ferdighet som fortsatt er under utvikling, og barn trenger mye støtte fra omsorgspersoner for å regulere seg. Begrenset evne til selvregulering kan føre til hyppige følelsesutbrudd, vansker med venting og dårlig toleranse for motgang, noe som kan påvirke barnets trivsel og relasjoner.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Et barn med begrenset selvregulering kan oppleve høy grad av frustrasjon og vansker med å mestre hverdagslige situasjoner, som å dele leker eller vente på tur. Dette kan skape stress både for barnet og omsorgspersonene, som kan føle seg overveldet og usikre på hvordan de skal håndtere barnets reaksjoner. Hyppige følelsesutbrudd kan også påvirke søsken og familiens dynamikk negativt.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Hvis barnet ikke får tilstrekkelig støtte til å utvikle selvregulering, kan det føre til utfordringer med sosial tilpasning, emosjonell mestring og skoleferdigheter senere i livet. For familien kan vedvarende problemer med selvregulering føre til økt belastning og behov for ekstern støtte.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets reaksjoner i situasjoner som krever tålmodighet eller tilpasning, inkludert hvordan barnet håndterer frustrasjoner og stress. Vurder også foreldrenes evne til å støtte barnet gjennom struktur og ro. Kartlegg faktorer som kan påvirke barnets selvregulering, som miljøets stabilitet, foreldrenes emosjonelle tilgjengelighet og eventuelle underliggende utviklingsmessige utfordringer.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan støtte barnets emosjonelle utvikling gjennom tålmodighet, tydelig grensesetting og bekreftelse av følelser.
- Hjelpe foreldrene med å etablere rutiner og en forutsigbar hverdag som gir barnet trygghet og reduserer stress.
- Oppmuntre til bruk av konkrete strategier som rolige pusterom, bruk av positiv oppmuntring og lekbasert læring for å styrke barnets mestring.
- Tilrettelegge for aktiviteter som fremmer barnets emosjonelle utvikling, som lesing av bøker om følelser eller strukturert lek i små grupper.
- Ved alvorlige utfordringer, vurdere behov for oppfølging fra spesialister for å utvikle en tilpasset intervensjonsplan.
Hypoteser
- Barnets utfordringer med selvregulering kan skyldes umoden utvikling av nevrologiske funksjoner, som impulskontroll og emosjonell regulering.
- Foreldrene kan oppleve egne belastninger, som stress eller psykiske helseutfordringer, som gjør det vanskelig å gi sensitiv og konsistent støtte.
- Miljøet kan være preget av uro, manglende rutiner eller overstimulering, noe som bidrar til barnets vansker med å regulere seg.
- Tidligere opplevelser av stress, separasjon eller traumer kan påvirke barnets evne til å håndtere følelser og frustrasjon.
