Barnet setter grenser for seg selv i samspill med søsken eller venner

Svært god fungering

Barnet setter grenser på en tydelig, men vennlig måte, søker hjelp fra voksne når det trengs, og håndterer konflikter uten å bli overveldet.

God fungering

Barnet setter grenser for seg selv i de fleste situasjoner, men kan trenge litt støtte for å uttrykke seg tydelig eller håndtere motstand fra andre.

Adekvat fungering

Barnet viser tidvis evne til å sette grenser, men kan bli frustrert eller trekke seg tilbake når det møter motstand eller uenighet.

Dårlig fungering

Barnet strever med å sette grenser, reagerer ofte med sterke følelser eller trekker seg tilbake i konfliktsituasjoner, noe som påvirker samspillet negativt.

Kritisk fungering

Barnet viser liten eller ingen evne til å sette grenser, unngår samspill med andre eller reagerer med vedvarende frustrasjon og konflikter.

Artikkel

Å kunne sette grenser for seg selv i samspill med andre er en viktig del av barnets sosiale og emosjonelle utvikling i alderen 1-2 år. Dette innebærer at barnet kan uttrykke sine behov og ønsker, beskytte seg selv når det føler seg ukomfortabel, og delta i lek og aktiviteter på egne premisser. Ferdigheter knyttet til grensesetting styrker barnets selvfølelse og evne til å bygge sunne relasjoner.

Nåværende påvirkning på barnet og familien

Et barn som klarer å sette grenser for seg selv, viser tydelig selvstendighet og trygghet i sosiale situasjoner. Dette bidrar til positive samspill med søsken, venner og voksne. Hvis barnet derimot strever med å sette grenser, kan det føre til frustrasjon, konflikter eller tilbaketrekning, noe som kan påvirke barnets trivsel og relasjoner. For foreldrene kan dette skape usikkerhet og behov for veiledning.

Fremtidig påvirkning på barnet og familien

God evne til å sette grenser legger grunnlaget for sunne relasjoner og bedre sosial tilpasning i barnehage og skole. Barn som ikke utvikler denne ferdigheten, kan risikere å oppleve utrygghet i sosiale situasjoner, noe som kan føre til problemer med relasjoner og selvfølelse på sikt. For familien kan vedvarende utfordringer med grensesetting kreve ekstra oppmerksomhet og støtte for barnet.

Observasjon, vurdering og kartlegging

Barnevernsarbeideren bør observere hvordan barnet samhandler med søsken eller venner, inkludert hvordan det uttrykker sine behov og grenser. Vurder om barnet får støtte fra omsorgspersonene til å sette grenser på en trygg og passende måte. Kartlegg også miljøfaktorer som kan påvirke barnets evne til å sette grenser, som konfliktnivået i hjemmet eller barnehagen.

Tiltak for å bedre fungeringen

  • Veilede foreldrene i hvordan de kan støtte barnet i å uttrykke grenser tydelig og på en passende måte, gjennom rollelek og praktisk veiledning.
  • Oppmuntre foreldrene til å gi barnet muligheter til å øve på grensesetting i trygge og strukturerte omgivelser.
  • Tilrettelegge for aktiviteter som fremmer sosial læring, som delte leker og samarbeidssituasjoner i små grupper.
  • Hjelpe familien med å etablere rutiner og grenser som gir barnet en klar forståelse av hva som er trygt og akseptabelt.
  • Ved vedvarende utfordringer, vurdere behov for oppfølging med fokus på sosial og emosjonell utvikling.

Hypoteser

  • Barnets vansker med grensesetting kan skyldes manglende erfaring med sosiale situasjoner eller fravær av rollemodeller som viser hvordan man setter grenser på en positiv måte.
  • Foreldrenes tilnærming til grensesetting kan være usikker, enten ved at de er for overbeskyttende eller for lite støttende, noe som påvirker barnets evne til å sette grenser.
  • Miljøet kan være preget av kaos, konflikt eller uforutsigbarhet, noe som gjør det vanskelig for barnet å utvikle trygghet i sosiale samspill.
  • Barnet kan ha individuelle utfordringer, som forsinket språkutvikling eller emosjonelle vansker, som hemmer dets evne til å uttrykke og opprettholde grenser.