Foreldrene bruker nok tid med barnet til at de kan bygge / opprettholde en god relasjon med barnet

Betydningen av tid sammen for relasjonen mellom foreldre og barn

Barn i alderen 1-2 år er i en kritisk fase for tilknytning og utvikling av trygghet. De er avhengige av foreldrenes tilstedeværelse for å føle seg sett, hørt og forstått. Gjennom felles aktiviteter, lek og daglige rutiner utvikler barnet en trygg relasjon til foreldrene, noe som legger grunnlaget for senere sosial og emosjonell utvikling.

Hvis foreldrene ikke bruker nok tid med barnet eller tiden er preget av fraværende samspill, kan barnet utvikle utrygghet. Dette kan vise seg gjennom økt gråt, søken etter oppmerksomhet eller vansker med selvstendig utforskning. Barnet kan også bli mer urolig og stresset i nye situasjoner dersom den trygge basen fra foreldrene er svak.

Langsiktige konsekvenser av manglende tid sammen

Barn som opplever tilstrekkelig tid og kvalitetssamspill med foreldrene, har større sannsynlighet for å utvikle god selvfølelse, emosjonell regulering og sosial kompetanse. De lærer å stole på nære omsorgspersoner og utvikler evnen til å inngå stabile relasjoner.

Dersom barnet derimot ofte opplever fraværende eller lite engasjerte foreldre, kan det føre til usikkerhet i relasjoner og økt risiko for utrygg tilknytning. Dette kan igjen påvirke barnets sosiale ferdigheter, evne til å håndtere følelser og generelle trivsel i barnehage og senere skolegang.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere foreldrenes tidsbruk med barnet og kvaliteten på samspillet, kan du:

• Observere hvordan foreldrene samhandler med barnet i hverdagslige situasjoner.
• Kartlegge hvor mye tid foreldrene faktisk tilbringer sammen med barnet og hvordan denne tiden brukes.
• Snakke med foreldrene om deres oppfatning av kvalitetstid og eventuelle utfordringer i hverdagen.
• Bruke strukturerte observasjonsverktøy for å vurdere relasjonskvalitet og tilknytning.

Tiltak for å styrke foreldrenes tid med barnet

• Bevisstgjøring: Hjelpe foreldrene til å forstå viktigheten av tid sammen og hvordan kvaliteten på samværet påvirker barnets utvikling.
• Veiledning: Gi konkrete råd om hvordan foreldrene kan integrere mer samspill i daglige rutiner, som måltider, stell og leggetid.
• Stressreduksjon: Identifisere faktorer som hindrer foreldrene i å være til stede (f.eks. jobbpress, psykisk helse) og se på mulige løsninger.
• Strukturerte aktiviteter: Anbefale aktiviteter som styrker båndet mellom foreldre og barn, som lek, sang, høytlesning og utforskning av omgivelser sammen.
• Støttetiltak: Dersom foreldrene har begrenset kapasitet, kan tiltak som avlastning, støttesamtaler eller oppfølging av familievernkontor bidra til å styrke relasjonen.

Hypoteser barnevernsarbeideren bør utforske

• Barnet: Har barnet særskilte behov eller utfordringer som kan påvirke samspillet med foreldrene?
• Foreldrene: Har foreldrene høyt stressnivå, psykiske helseutfordringer eller andre belastninger som gjør det vanskelig å prioritere tid med barnet?
• Miljøet: Er det ytre faktorer som økonomiske utfordringer, arbeidspress eller sosiale forhold som påvirker foreldrenes kapasitet til samspill?
• Foreldrenes omsorgshistorie: Har foreldrene selv opplevd lite tid med egne omsorgspersoner, noe som kan påvirke deres forståelse av behovet for tid med barnet?