Foreldrene reagerer forutsigbart i samspill med barnet

Betydningen av forutsigbare reaksjoner i samspillet

For barn i alderen 1-2 år er forutsigbarhet avgjørende for deres følelse av trygghet og tilknytning til foreldrene. Når foreldrene reagerer på en stabil og konsekvent måte, lærer barnet at det kan stole på omsorgspersonene sine. Dette legger grunnlaget for god emosjonell regulering og tillit til verden rundt seg.

Dersom foreldrene reagerer uforutsigbart – for eksempel ved å veksle mellom varme og avvisning, eller ved å svare inkonsekvent på barnets behov – kan barnet bli forvirret og usikkert. Dette kan føre til økt gråt, stress og vansker med selvstendig utforskning.

Langsiktige konsekvenser av inkonsekvent samspill

Barn som opplever forutsigbare reaksjoner fra foreldrene, har større sannsynlighet for å utvikle trygg tilknytning, god sosial kompetanse og evne til å håndtere stress. De lærer også lettere å regulere egne følelser og forventninger til andre mennesker.

Barn som vokser opp med inkonsekvente reaksjoner fra foreldrene, kan utvikle utrygg tilknytning og streve med å forutsi andres atferd. Dette kan gi utfordringer i relasjoner, økt angst eller vansker med emosjonell regulering. På lengre sikt kan dette påvirke barnets selvfølelse og evne til å mestre utfordringer.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere hvor forutsigbare foreldrene er i samspill med barnet, kan barnevernsarbeideren:

• Observere samspillet mellom foreldre og barn i ulike situasjoner over tid.
• Kartlegge hvordan foreldrene responderer på barnets emosjonelle uttrykk og behov.
• Snakke med foreldrene om deres forståelse av barnets behov og deres egne reaksjonsmønstre.
• Bruke strukturerte observasjonsverktøy for å vurdere stabilitet og forutsigbarhet i omsorgen.

Tiltak for å styrke forutsigbarhet i foreldres samspill

• Foreldreveiledning: Hjelpe foreldrene med å forstå viktigheten av forutsigbarhet i samspill med barnet.
• Bevisstgjøring: Arbeide med foreldrene for å identifisere faktorer som påvirker deres inkonsekvente reaksjoner, for eksempel stress eller psykiske helseutfordringer.
• Rutiner og struktur: Anbefale faste rutiner og samhandlingsmønstre for å skape en trygg ramme for barnet.
• Støtte for emosjonell regulering: Veilede foreldrene i hvordan de kan håndtere egne følelser for å gi barnet mer stabile reaksjoner.
• Tilknytningsfremmende tiltak: Bruke veiledningsprogrammer som Marte Meo eller COS-P for å styrke foreldrenes evne til å være forutsigbare og sensitive.

Hypoteser barnevernsarbeideren bør utforske

• Barnet: Viser barnet tegn på usikkerhet eller utrygghet i samspill med foreldrene?
• Foreldrene: Har foreldrene utfordringer med emosjonell regulering som kan føre til inkonsekvent væremåte?
• Miljøet: Er det eksterne belastninger, som økonomiske utfordringer eller konflikter, som påvirker foreldrenes stabilitet i samspillet med barnet?
• Foreldrenes omsorgshistorie: Har foreldrene selv erfaring med uforutsigbar omsorg i egen barndom, noe som kan påvirke deres evne til å være konsekvente omsorgspersoner?