Foreldrene er oppmerksomme på barnets trygghet og sikkerhet når barnet leker utenfor hjemmet

Betydningen av trygg lek utenfor hjemmet

Barn i alderen 1-2 år er nysgjerrige og har et sterkt behov for å utforske omgivelsene sine. Samtidig har de begrenset forståelse av risiko og trenger tett oppfølging for å unngå skader. Trygg lek utendørs er viktig for barnets motoriske og kognitive utvikling, men krever at foreldrene sikrer lekeområdet og er oppmerksomme på mulige farer.

Dersom barnet får leke fritt uten tilstrekkelig oppfølging, kan det føre til alvorlige skader, for eksempel ved fall, klemulykker eller ulykker i trafikken. Barn som jevnlig opplever utrygge situasjoner uten støtte fra voksne, kan også utvikle økt stress og usikkerhet i nye omgivelser.

Langsiktige konsekvenser av manglende trygghet ved lek utenfor hjemmet

Barn som opplever trygge rammer utendørs, lærer å utforske med tillit til at voksne vil beskytte dem ved behov. Dette bidrar til god motorisk utvikling, økt selvtillit og forståelse av grenser i omgivelsene.

Barn som derimot utsettes for høy risiko uten tilsyn, kan utvikle frykt, risikofylt atferd eller manglende forståelse for fare. I verste fall kan manglende oppfølging føre til alvorlige skader eller ulykker med varige konsekvenser.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere hvordan foreldrene ivaretar barnets trygghet ved lek utenfor hjemmet, kan barnevernsarbeideren:

• Observere hvordan foreldrene følger opp barnet i utendørs omgivelser, for eksempel på lekeplasser eller i nærheten av veier.
• Kartlegge eventuelle tidligere ulykker eller skader som kan ha sammenheng med manglende tilsyn.
• Snakke med foreldrene om deres forståelse av barnets behov for trygghet og grenser utendørs.
• Innhente informasjon fra barnehage, helsestasjon eller andre relevante aktører om barnets atferd og opplevelse av trygghet i lek.

Tiltak for å styrke foreldrenes oppmerksomhet på barnets trygghet

• Foreldreveiledning: Informere foreldrene om risikoer for små barn utendørs og hvordan de kan forebygge ulykker samtidig som barnet får utforske trygt.
• Sikring av lekeområder: Hjelpe foreldrene med å finne trygge steder for barnet å leke, som inngjerdede områder eller sikre lekeplasser.
• Økt tilsyn: Veilede foreldrene i hvordan de kan være mer til stede når barnet leker utendørs, for eksempel ved å holde seg nært og følge barnets bevegelser aktivt.
• Støtte til praktiske løsninger: Dersom foreldre har utfordringer med å følge opp barnet på grunn av stress eller belastninger, kan avlastningstiltak vurderes.
• Oppfølging ved gjentatte ulykker: Dersom barnet ofte havner i risikofylte situasjoner uten tilsyn, kan tettere oppfølging være nødvendig for å sikre barnets trygghet.

Hypoteser barnevernsarbeideren bør utforske

• Barnet: Viser barnet tegn på usikkerhet eller har det hatt flere ulykker utendørs? Har barnet utviklet risikofylt atferd på grunn av manglende tilsyn?
• Foreldrene: Har foreldrene forståelse av barnets behov for trygghet utendørs? Er de bevisste på farer i omgivelsene?
• Miljøet: Er det ytre faktorer, som utrygge boligområder eller mangel på trygge lekeplasser, som påvirker barnets sikkerhet?
• Foreldrenes omsorgshistorie: Har foreldrene selv erfaringer med liten oppfølging i barndommen, noe som kan påvirke deres forståelse av barns behov for tilsyn?