Foreldrene lærer barnet at voldelig atferd ikke er akseptert

Betydningen av å lære barnet at vold ikke er akseptabelt

Barn i alderen 1–2 år har ennå ikke utviklet full impulskontroll og kan bruke slag, biting eller dytting for å uttrykke frustrasjon, glede eller ønske om oppmerksomhet. De er avhengige av voksne for å lære alternative måter å håndtere følelser på. Når foreldrene setter tydelige og kjærlige grenser, lærer barnet å regulere seg og forstå at voldelig atferd ikke er en akseptabel måte å kommunisere på.

Påvirkning på barnet og familien nå
Når foreldrene håndterer voldelig atferd med ro og veiledning, lærer barnet å forstå sine egne følelser og utvikler strategier for å håndtere frustrasjon. Barnet blir tryggere i sosiale situasjoner og lærer empati. Hvis voldelig atferd ikke korrigeres, kan barnet slite med samspill i barnehagen og ha vansker med å tolke andres grenser.

Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som tidlig lærer å regulere aggresjon, utvikler bedre sosiale ferdigheter, konfliktløsningsevner og empati. Dersom voldelig atferd ikke håndteres på en god måte, kan barnet utvikle negative samspillmønstre, økt impulsivitet og større risiko for atferdsproblemer i barnehage og skole.

Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan foreldrene håndterer voldelig atferd ved å:

• Observere om foreldrene setter tydelige og konsekvente grenser for voldelig atferd.
• Vurdere hvordan foreldrene reagerer når barnet slår, biter eller dytter – møter de det med veiledning, sinne eller ignorering?
• Kartlegge om foreldrene lærer barnet alternative strategier for å uttrykke frustrasjon eller ønsker.
• Undersøke om barnet viser mye voldelig atferd, og om dette får konsekvenser i sosiale situasjoner.
• Vurdere foreldrenes egen bruk av vold – bruker de fysisk straff, eller er de rollemodeller for trygg konfliktløsning?

Tiltak for å bedre fungeringen

• Foreldreveiledning: Hjelpe foreldrene med å forstå barnets utviklingsnivå og hvordan de kan veilede barnet uten straff eller sinne.
• Lære barnet alternativer: Veilede foreldrene i hvordan de kan hjelpe barnet med å bruke ord, peking eller andre uttrykksmåter istedenfor fysisk aggresjon.
• Modellere positiv konfliktløsning: Oppmuntre foreldrene til å være rollemodeller for hvordan man håndterer frustrasjon og konflikter uten vold.
• Samarbeid med barnehage: Dersom barnet går i barnehage, kan det være nyttig å sikre at grensene for voldelig atferd er like hjemme og i barnehagen.
• Tverrfaglig oppfølging: Dersom voldelig atferd er vedvarende eller foreldrene har utfordringer med å håndtere dette, kan samarbeid med helsestasjon, barnehage eller andre instanser være aktuelt.

Hypoteser som bør undersøkes

• Har foreldrene kunnskap om barns utvikling og hvordan de kan håndtere voldelig atferd på en trygg måte?
• Bruker foreldrene selv vold eller fysisk straff, slik at barnet lærer at vold er en akseptabel reaksjonsmåte?
• Har barnet vansker med impulskontroll eller andre utviklingsmessige utfordringer som kan forklare mye voldelig atferd?
• Er det kulturelle eller familiære faktorer som påvirker hvordan foreldrene håndterer voldelig atferd?
• Har foreldrene stress, psykiske helseutfordringer eller andre belastninger som gjør det vanskelig å håndtere barnets atferd på en god måte?