Foreldrene støtter og stimulerer barnets kognitive og sosiale utvikling: Foreldrene oppmuntrer barnet til å snakke og til å delta i samtaler

Betydningen av å oppmuntre barnet til å snakke og delta i samtaler

Barn i alderen 1–2 år er i en kritisk fase for språkutvikling. De lærer ord og uttrykk gjennom daglig samspill med omsorgspersoner. Når foreldrene aktivt oppmuntrer barnet til å snakke og delta i samtaler, styrkes barnets språkforståelse, ordforråd og evne til sosial kommunikasjon.

Påvirkning på barnet og familien nå
Når barnet blir oppmuntret til å snakke og delta i samtaler, utvikler det et rikt ordforråd, økt forståelse for sosiale signaler og glede ved å kommunisere. Barnet føler seg sett og hørt, noe som bidrar til trygghet og mestringsfølelse. Hvis barnet ikke får tilstrekkelig språklig stimulering, kan det utvikle svake språkferdigheter, noe som kan føre til frustrasjon og vansker i samspill med andre.

Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Tidlig språkstimulering har stor betydning for barnets senere læring og sosiale ferdigheter. Barn som tidlig opplever rike språklige omgivelser, har bedre forutsetninger for å lykkes i barnehage og skole. Motsatt kan barn som ikke får nok oppmuntring til å snakke, utvikle språkforsinkelser, lav selvtillit i kommunikasjonssituasjoner og utfordringer med læring.

Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan foreldrene støtter barnets språkutvikling ved å:

• Observere om foreldrene snakker med barnet i hverdagslige situasjoner, som måltider og lek.
• Vurdere om foreldrene gir barnet tid til å svare og oppmuntre det til å uttrykke seg.
• Kartlegge om barnet viser interesse for å kommunisere, eller om det virker passivt eller forsinket i språkforståelsen.
• Undersøke om foreldrene bruker bøker, sanger og gjentakelser for å støtte barnets språkutvikling.
• Samarbeide med barnehage eller helsestasjon for å kartlegge barnets språkutvikling over tid.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Veiledning om språkstimulering: Foreldre kan få råd om hvordan de kan snakke med barnet på en måte som oppmuntrer til samtale.
• Høytlesning og sang: Oppmuntre foreldrene til å bruke bøker, rim og regler for å styrke barnets språkutvikling.
• Gjøre hverdagslige situasjoner språkrike: Vise hvordan foreldre kan sette ord på barnets handlinger og opplevelser i lek, stell og måltider.
• Samarbeid med barnehage eller helsestasjon: Dersom barnet viser tegn på forsinket språkutvikling, kan det være aktuelt å involvere logoped eller andre fagpersoner.
• Tilrettelegging for språklig miljø: Dersom foreldrene har utfordringer med å stimulere barnets språk, kan støtte fra bibliotek eller leseprogrammer være nyttige tiltak.

Hypoteser som bør undersøkes

• Har foreldrene kunnskap om hvordan barn utvikler språk, og hvordan de best kan støtte barnet?
• Har barnet forsinket språkutvikling, eller får det ikke nok språklig stimulering hjemme?
• Er foreldrene selv usikre på språk, for eksempel på grunn av språkvansker eller fordi norsk ikke er deres førstespråk?
• Har foreldrene en passiv omsorgsstil, eller strever de med stress og belastninger som gjør at de snakker lite med barnet?
• Finnes det alternative språkarenaer for barnet, for eksempel barnehage eller kontakt med andre barn og voksne?