Den ene eller begge foreldrene har utsatt andre barn for omsorgssvikt, vold eller overgrep

Logg inn for å fjerne annonser

Svært god fungering

Det finnes ingen indikasjoner på at foreldrene har utsatt andre barn for omsorgssvikt, vold eller overgrep. De har gode omsorgsevner og skaper en trygg oppvekst for barnet.

God fungering

Foreldrene har tidligere hatt utfordringer, men har fått hjelp og vist varig bedring i sin omsorgsutøvelse. Det er ingen tegn på at barnet lever under skadelige forhold i dag.

Adekvat fungering

Det er kjent at en eller begge foreldrene tidligere har utsatt barn for omsorgssvikt, vold eller overgrep, men de følges tett opp. Det er usikkert i hvilken grad barnet påvirkes, men det finnes beskyttelsesfaktorer.

Dårlig fungering

Det er dokumentert at en eller begge foreldrene tidligere har utsatt barn for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep. Det er bekymring for om barnet får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse.

Kritisk fungering

En eller begge foreldrene har gjentatte ganger utsatt barn for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep, og det er høy risiko for at barnet opplever det samme. Barnet er i en alvorlig risikosituasjon som krever umiddelbare tiltak.

Artikkel

Foreldrenes historikk og barnets omsorgssituasjon

Dersom en eller begge foreldrene tidligere har utsatt andre barn for omsorgssvikt, vold eller overgrep, er det grunn til alvorlig bekymring for barnets omsorgssituasjon. Barn i alderen 3–5 år er avhengige av stabile og trygge omsorgspersoner for å utvikle seg normalt. Dersom foreldrene har vist skadelig atferd overfor andre barn, kan det indikere en risiko for at dette barnet også utsettes for lignende forhold.

Konsekvenser for barnet nå og i fremtiden

Barn som vokser opp i utrygge hjem kan utvikle tilknytningsvansker, angst, konsentrasjonsvansker og andre psykososiale utfordringer. På sikt kan dette føre til atferdsproblemer, vansker med relasjoner og økt risiko for selv å utøve eller bli utsatt for vold i voksen alder. Tidlig inngripen er avgjørende for å redusere disse konsekvensene.

Kartlegging og observasjon

Barnevernsarbeideren bør innhente informasjon om foreldrenes tidligere saker, herunder barnevernssaker, politi- eller helsejournaler. Observasjon av samspillet mellom barnet og foreldrene, vurdering av barnets utvikling og trivsel, samt samtaler med barnet og relevante instanser (barnehage, helsestasjon) kan gi viktig informasjon.

Tiltak for å bedre barnets fungering

  • Økt oppfølging: Tett samarbeid med barnehage, helsestasjon og andre relevante instanser.
  • Foreldrestøtte: Veiledning og eventuelt behandling for foreldrene dersom de viser vilje og evne til endring.
  • Beskyttelsestiltak: Ved alvorlig risiko bør plassering utenfor hjemmet vurderes for å sikre barnets trygghet.
  • Observasjon og evaluering: Jevnlige vurderinger av barnets trivsel og utvikling for å sikre at tiltakene har effekt.

Hypoteser som bør utforskes

  • Har foreldrene gjennomgått behandling eller oppfølging etter tidligere saker?
  • Finnes det beskyttelsesfaktorer i barnets miljø, for eksempel støttende nettverk?
  • Har foreldrene innsikt i hvordan deres tidligere handlinger kan påvirke barnet?
  • Er det pågående rusproblematikk, psykisk sykdom eller andre faktorer som kan svekke omsorgsevnen?

Legg igjen en kommentar

Annonse

Logg inn for å fjerne annonser