Barnet har vært utsatt for mange ulykker hvor det er kommet til skade
Logg inn for å fjerne annonser
Skalder på lår, knær, legger og pannen er vanlige, mens skader på nese, rygg og hender er utypiske og kan være grunn til bekymring
Svært god fungering
Barnet har ikke vært utsatt for ulykker utover det som er normalt for alderen, og viser god forståelse for risiko og grenser. Foreldrene ivaretar barnets sikkerhet på en trygg og tilstrekkelig måte.
God fungering
Barnet har hatt noen mindre ulykker, men disse forklares av normal barnlig nysgjerrighet og aktivitet. Foreldrene er oppmerksomme og følger godt opp barnets behov for trygghet og grensesetting.
Adekvat fungering
Barnet har vært utsatt for flere uhell, men det er usikkert om dette skyldes manglende tilsyn eller barns høye aktivitetsnivå. Foreldrene forsøker å følge opp, men kan trenge veiledning.
Dårlig fungering
Barnet har vært utsatt for flere ulykker som kunne vært unngått med bedre tilsyn. Det er tegn til utilstrekkelig omsorg, og barnet er ofte i risikofylte situasjoner uten tilstrekkelig beskyttelse.
Kritisk fungering
Barnet har hatt gjentatte og alvorlige ulykker, og det er alvorlig bekymring knyttet til omsorgspersonenes evne til å ivareta barnets sikkerhet. Barnets liv og helse er i fare uten tiltak.
Artikkel

Når barn ofte er utsatt for ulykker der de skader seg, kan det være uttrykk for utilstrekkelig tilsyn, manglende grensesetting eller at barnet lever i et utrygt eller uforutsigbart miljø. Slike hendelser må alltid tas på alvor, spesielt hvis de skjer gjentatte ganger.
Konsekvenser for barnet og familien nå
Gjentatte ulykker påvirker barnets fysiske trygghet og kan føre til angst, uro eller varsomhet i lek. Det kan også skape stress i familien og føre til at foreldre enten blir overbeskyttende eller i motsatt fall resignerte. Barnehagen kan uttrykke bekymring for barnets sikkerhet.
Langsiktig påvirkning
Over tid kan et barn som ofte skader seg, utvikle vansker med selvregulering, kroppslig trygghet og mestringstro. Det kan også få konsekvenser for relasjonen mellom barnet og omsorgspersonene, særlig hvis barnet blir møtt med skyld, skam eller likegyldighet.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør hente inn informasjon om hva som har skjedd, når og hvordan. Se etter mønstre – skjer ulykkene hjemme, i barnehagen eller andre steder? Observer barnets adferd i lek og vurdér barnets vurderingsevne, impulskontroll og risikoforståelse. Vurder også omsorgspersonenes reaksjoner og holdninger til barnets sikkerhet.
Tiltak som kan styrke sikkerheten
Veiledning til foreldre om tilsyn, grensesetting og trygghet er sentralt. Det kan være aktuelt med tett oppfølging i hjemmet, samarbeid med barnehagen, og eventuelt utredning av barnet dersom det er mistanke om utviklingsforstyrrelser. Miljøtiltak som sikrere omgivelser bør også vurderes.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Er det manglende tilsyn eller lav oppmerksomhet hos omsorgspersonene?
- Har barnet vansker med impulskontroll eller risikovurdering?
- Finnes det risikofylte forhold i hjemmet eller nærmiljøet?
- Har foreldrene forståelse for og evne til å ivareta barnets behov for trygghet?