Barnets følelsesmessige utvikling er aldersadekvat
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser god følelsesmessig forståelse, regulerer egne følelser hensiktsmessig og inngår trygge relasjoner. Det søker støtte ved behov og uttrykker følelser på en tydelig og aldersadekvat måte.
God fungering
Barnet har generelt god følelsesmessig utvikling, men kan ha enkelte utfordringer med regulering i stressende situasjoner. Det tar imot trøst og veiledning, og viser evne til å reparere samspill.
Adekvat fungering
Barnet viser aldersadekvate emosjonelle reaksjoner, men strever med å forstå eller regulere sterke følelser. Det kan bli overveldet eller trekke seg tilbake, men responderer på støtte fra voksne.
Dårlig fungering
Barnet har betydelige utfordringer med følelsesregulering. Det viser ofte sterke utbrudd, tilbaketrekning eller angstpreget adferd. Relasjoner til voksne og jevnaldrende preges av utrygghet og ustabilitet.
Kritisk fungering
Barnet har alvorlige vansker med følelsesmessig regulering og forståelse. Det viser gjennomgående følelsesmessig ustabilitet, fravær av trygg tilknytning og manglende evne til å hente støtte fra voksne.
Artikkel
Mellom 3 og 5 år skjer en rask utvikling i barnets følelsesliv. Barnet lærer å gjenkjenne egne og andres følelser, og gradvis regulere dem. God emosjonell utvikling er sentralt for trivsel, tilknytning og læring.
Hvordan fungering påvirker barnet nå
Barn med aldersadekvat emosjonell utvikling uttrykker glede, tristhet, sinne og frykt på en forståelig og situasjonstilpasset måte. De kan trenge hjelp til å regulere seg, men søker trøst og lar seg roe. Ved mangelfull utvikling kan barnet bli lett frustrert, trekke seg tilbake eller få vansker med å samhandle med andre barn og voksne.
Langsiktige konsekvenser ved vansker
Vedvarende vansker med følelsesmessig regulering kan gi utfordringer i relasjoner, barnehagehverdag og senere skolegang. Barnet kan utvikle lav selvfølelse, angst, adferdsvansker eller isolasjon, noe som kan få konsekvenser for læring og sosial utvikling.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hvordan barnet reagerer på frustrasjon, grensesetting, overganger og nye situasjoner. Legg merke til hvordan barnet søker støtte, og hvordan det uttrykker og bearbeider følelser. Samtaler med barnehage og foresatte kan gi utfyllende informasjon om barnets følelsesmessige modenhet i ulike kontekster.
Tiltak for å støtte utviklingen
Du kan veilede foresatte i hvordan de kan støtte barnets emosjonelle utvikling gjennom forutsigbarhet, følelsesnavnsetting og anerkjennelse. Samarbeid med barnehagen om trygg tilknytning og god voksenstøtte i stressende situasjoner. Ved vedvarende vansker kan det være aktuelt å involvere helsestasjon eller psykolog.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Får barnet emosjonell støtte og reguleringshjelp fra trygge voksne?
- Har barnet opplevd tap, traumer eller uforutsigbar omsorg?
- Er det tilknytningsbrudd eller emosjonell forsømmelse i barnets omsorgssituasjon?
- Har foreldrene evne og kapasitet til å møte barnets følelsesmessige behov?
