Avklare situasjonen
I en akutt situasjon er raske og presise vurderinger avgjørende for å sikre barnets sikkerhet. Akutte situasjoner kan innebære alt fra vold eller omsorgssvikt til plutselige familiekriser som krever umiddelbar handling fra barnevernets side. For å avklare situasjonen på best mulig måte bør en følge noen nøye planlagte steg, slik at vurderingene som gjøres er grundige, dokumenterte og i samsvar med lovverket.
BFK | Avklare situasjonen
Det å vurdere hvorvidt en situasjon er akutt eller ikke handler ofte om å avklare situasjonen og det å skaffe seg god nok oversikt i løpet av relativt kort tid. I barnevernstjenestens avklaring av den aktuelle situasjonen kan det være til god hjelp å stille seg selv og sine kollegaer noen spørsmål til refleksjon. Bruk av Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» gir også en god støtte i de umiddelbare vurderingene man ofte gjør seg tidlig i en akuttprosess.
Sikre barnets umiddelbare trygghet
Først og fremst må du vurdere om barnet står i umiddelbar fare og om det er nødvendig å fjerne barnet fra hjemmet eller miljøet. Dette kan kreve samarbeid med politiet eller helsepersonell dersom situasjonen innebærer vold, rus, psykisk sykdom eller annen fare som umiddelbart truer barnets sikkerhet.
Rask vurdering og innhenting av nødvendig informasjon
Samle så mye informasjon som nødvendig på kort tid. Kilder kan være tidligere dokumentasjon, andre instanser som skolen, helsevesenet, politiet eller andre offentlige instanser som kan bidra med informasjon om familien. I noen tilfeller kan direkte observasjon av barnets situasjon også være nødvendig. Sentrale spørsmål i denne vurderingen kan være:
- Hva er hendelsesforløpet som har ledet til denne situasjonen?
- Hvilke beskyttelsesfaktorer finnes rundt barnet (støttende nettverk, trygge voksne)?
- Hvilken risiko vurderes som mest alvorlig og hvorfor?
BFK | Avklaring av situasjonen innledningsvis i det akutte forløpet
Avklaring av situasjonen
- Hva handler situasjonen om, slik den fremstår etter den første og utløsende informasjonen?
- Er det fare for liv og helse?
- Hvem er det akutt for nå, og på hvilken måte? Barnet, foreldrene, barnevernstjenesten, samarbeidspartnere eller andre?
- Har barnevernstjenesten kjennskap til barnet og familien fra tidligere? I så fall, hvilken kjennskap er dette?
- Hvis barnevernstjenesten kjenner til barnet og familien fra tidligere, hva ved barnets situasjon er annerledes nå sammenlignet med tidligere kontakt?
- Hva er vurderingene knyttet til risiko og belastning i den aktuelle situasjonen?
- Hva er nødvendig å gjøre først?
Tverrfaglig samarbeid
I akutte situasjoner kan det være avgjørende å kontakte andre instanser for å ha godt nok grunnlag for å gjøre en rask vurdering. Et godt tverrfaglig samarbeid kan bidra til en bredere forståelse av situasjonen og raskere tiltak. Involvering av politiet, helsevesenet og eventuelle kriseteam kan være nødvendig i spesielt alvorlige tilfeller, som ved psykisk sykdom hos foreldre, rus eller vold. Det er også viktig å ha kontakt med lederen din for støtte og veiledning.
Kommunikasjon med barnet
Hvis situasjonen tillater det, bør barnet snakkes med på en rolig og trygg måte. Barnet bør få mulighet til å uttrykke sin egen opplevelse og eventuelle bekymringer. Det er viktig å tilpasse kommunikasjonen til barnets alder, utviklingsnivå og emosjonelle tilstand, og bruke et språk barnet forstår. Vurder om det er behov for å ha med en psykolog eller annet relevant fagpersonell under samtalen.
Informasjon til foreldrene
Dersom det ikke setter barnet i fare, bør omsorgspersonene informeres så tidlig som mulig om situasjonen, eventuelle tiltak og videre prosess. Vær tydelig, men respektfull i kommunikasjonen, og informer om at det er barnets trygghet og velferd som er hovedprioritet.
BFK | Bruk av Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» i avklaring av akuttsituasjonen
Bruk av Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum»
I en akuttsituasjon kan Kunnskapsmodellen brukes til å belyse og vurdere hva som er særlig risikofylt for barnet i den konkrete situasjonen. Modellen kan også benyttes for å illustrere hva som må til for å minske risikoen.
Refleksjon over barnets behov:
- Hva er barnets behov i den aktuelle situasjonen, slik den fremstår nå?
- Handler behovene primært om beskyttelse eller om omsorg?
- Hva bidrar til størst trygghet og sikkerhet?
Dokumentasjon av vurderinger og tiltak
Alle vurderinger og tiltak som iverksettes må dokumenteres grundig. Dette gjelder både de vurderingene som gjøres i samtale med barnet og foreldrene, og informasjon som innhentes fra andre instanser. Dokumentasjonen kan få stor betydning for videre arbeid og rettslige prosesser, og bør være så presis og faktabasert som mulig.
Vurdering av videre tiltak og oppfølging
Etter at situasjonen er avklart, bør det tas en beslutning om videre tiltak. Dette kan innebære midlertidig plassering av barnet utenfor hjemmet, økt tilsyn eller samarbeid med andre instanser for langsiktig oppfølging.
Debrief og evaluering
Etter en akutt situasjon er det viktig å evaluere prosessen med involverte fagpersoner for å vurdere hva som fungerte godt og hva som kan forbedres i fremtidige akutte situasjoner. Debrief kan også være viktig for å ivareta de ansattes psykiske helse.
Akutte situasjoner krever raske vurderinger. Likevel er det viktig å prøve å oppnå en best mulig avklaring, samtidig som barnevernet ivaretar barnets sikkerhet og rettigheter på en profesjonell og sensitiv måte.