Barnet i den akutte situasjonen

Barnets medvirkning i en akutt situasjon er både en rettighet og en viktig del av barneverntjenestens arbeid, selv når situasjonen krever raske avgjørelser. Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem, og det er barneverntjenestens ansvar å sikre at barnets perspektiv tas hensyn til så langt det er forsvarlig og mulig.

For å sikre barnets medvirkning i en akutt situasjon, bør barneverntjenesten tilrettelegge for at barnet får uttale seg på en måte som tar hensyn til barnets alder, modenhet og følelsesmessige tilstand. Dette kan innebære å bruke et språk som barnet forstår, og å skape en trygg og rolig atmosfære som gjør det lettere for barnet å uttrykke sine tanker og følelser. Det er viktig at barnet får vite hva som skjer og hvorfor barnevernet må handle, uten at detaljer som kan være skremmende eller overveldende deles unødvendig.

Når barnevernet mottar barnets synspunkter, må disse vurderes opp mot barnets beste i den aktuelle situasjonen. Barnet kan ha ønsker om hvor det vil oppholde seg, eller hvem det føler seg trygg med, og barnevernet bør, i den grad det er forsvarlig, la disse ønskene påvirke valg av tiltak. I noen tilfeller kan det være aktuelt å la barnet bo midlertidig hos kjente og trygge voksne i nettverket, som besteforeldre eller andre familiemedlemmer, dersom dette kan dekke både barnets sikkerhet og medvirkning.

Dokumentasjon av barnets medvirkning er også viktig. Barnevernet må registrere barnets uttalelser og de vurderingene som ble gjort på grunnlag av disse, slik at barnets perspektiv blir synlig og etterprøvbart i saken. Ved å legge til rette for at barnet kan medvirke, gir barnevernet barnet en følelse av kontroll og verdighet i en ellers krevende situasjon, noe som kan være avgjørende for barnets trygghet og tillit til hjelpeapparatet.

I en akutt situasjon er det avgjørende at barneverntjenesten også tar hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn for å ivareta barnets helhetlige trygghet og tilhørighet. Dette kan bidra til å redusere stress og følelse av fremmedgjøring, og gir barnet bedre forutsetninger for å håndtere en krevende situasjon.

Kulturell og religiøs forståelse

For å ivareta barnets kulturelle og religiøse bakgrunn bør barnevernet raskt innhente nødvendig kunnskap om familiens tradisjoner, normer og eventuelle religiøse praksiser som kan være viktige for barnet. Dette kan innebære å ta hensyn til spesielle matvaner, høytider eller behov for religiøse ritualer, som kan gi barnet en følelse av stabilitet. Samtidig bør barnevernet være sensitivt for barnets individuelle tilnærming til sin kulturelle og religiøse bakgrunn, da barn ofte har ulik tilknytning til foreldrenes verdier.

Språklige hensyn

Språk spiller en viktig rolle i å redusere barnets usikkerhet og hjelpe det å forstå hva som skjer. Dersom barnet har et annet morsmål enn norsk, bør det tilbys tolk for å sikre at barnet forstår informasjonen og kan uttrykke sine tanker og følelser tydelig. Dette gjelder også for samtaler med foreldrene, som kan ha behov for tolkehjelp for å forstå beslutningene barnevernet tar. En tydelig og forståelig kommunikasjon bidrar til at barnet og familien føler seg ivaretatt og respektert.

Plassering i samsvar med bakgrunn

Dersom barnet må plasseres utenfor hjemmet, bør barnevernet så langt det er mulig finne en omsorgsbase som kan støtte barnets kulturelle og religiøse identitet. Dette kan være i form av beredskapshjem eller institusjon med kompetanse på barnets bakgrunn, eller hos familiemedlemmer som kan ivareta barnets tilknytning til sitt språk og sin kultur. Et miljø der barnet kan oppleve tilhørighet og gjenkjennelse, kan gi det trygghet i en ellers usikker situasjon.

Kontinuerlig oppfølging og dokumentasjon

Barnets kulturelle, språklige og religiøse behov bør dokumenteres og vurderes gjennom hele oppfølgingsprosessen, slik at disse hensynene tas med også i eventuelle videre tiltak. Ved å ha en systematisk tilnærming til disse behovene, sikrer barnevernet at barnet får helhetlig støtte og beskyttelse i tråd med sine rettigheter og sin identitet.