Foreldre og søsken i den akutte situasjonen

Foreldrenes involvering og medvirkning er viktig, selv i akutte situasjoner, både for å sikre en helhetlig forståelse av barnets situasjon og for å bidra til en langsiktig løsning. Foreldrene har rett til informasjon og medvirkning etter både nasjonale og internasjonale lover, og en konstruktiv dialog med foreldrene kan ofte fremme samarbeid og tillit.

Gi tydelig, forståelig og respektfull informasjon

  • Informasjon om situasjonen: Forklar foreldrene hvorfor barnevernet har vurdert situasjonen som akutt, og hvilke tiltak som vurderes eller allerede er satt i verk. Det er viktig at de får vite om hensynene til barnets sikkerhet, og at de forstår hvorfor barnevernet handler raskt.
  • Klart og forståelig språk: Bruk et språk som foreldrene forstår, unngå fagterminologi, og vær så konkret som mulig. For utenlandske foreldre kan tolketjenester være nødvendig for at de skal forstå situasjonen og sine rettigheter fullt ut.
  • Rett til dokumentinnsyn: Foreldre har rett til innsyn i sakens dokumenter, med mindre dette vurderes som skadelig for barnet eller andre parter. Dette kan bidra til at de føler seg inkludert i prosessen og at de har en forståelse av hvilke vurderinger barnevernet har gjort.

BFK | Foreldrenes medvirkning og involvering

Foreldrenes involvering og medvirkning

  • Hvordan gi foreldrene tilpasset, tilstrekkelig og relevant informasjon?
  • Hvordan legge til rette for at foreldrene skal kunne uttrykke seg?
  • Hva sier foreldrene om egen og barnets situasjon her og nå?
  • Hva mener foreldrene at barnet trenger her og nå?
  • Hvilke forslag har foreldrene til løsninger? 
  • Er det forhold som gjør det vanskelig for foreldrene å si sin mening?
  • Hvordan mener foreldrene at barnevernet bør ivareta barnets kultur, språk, religion og identitet?

Gi rom for foreldrenes perspektiv og forklaring

  • La foreldrene komme til orde: Gi foreldrene anledning til å forklare sin egen versjon av situasjonen og hvordan de selv oppfatter barnets behov. Dette kan gi verdifull informasjon som bidrar til en bredere forståelse av situasjonen.
  • Vis forståelse og empati: Mange foreldre opplever akutte tiltak som svært belastende og kan føle seg misforstått eller stigmatisert. En empatisk tilnærming kan bidra til å dempe konflikter og bygge grunnlaget for samarbeid i det videre arbeidet.

BFK | Foreldrenes behov for ivaretakelse og støtte

  • Hvordan kan foreldrene ivaretas i den aktuelle situasjonen?
  • Hvoran kan foreldrene støttes i å håndtere reaksjoner og følelser i situasjonen?

Legge til rette for foreldrenes medvirkning i beslutninger

  • Involvering i valg av tiltak: Der det er mulig og hensiktsmessig, kan foreldrene involveres i vurderinger rundt hvilke tiltak som bør iverksettes. For eksempel kan det være aktuelt å la dem være med på å velge en midlertidig omsorgsordning innen barnets nettverk, som plassering hos besteforeldre eller andre kjente voksne.
  • Diskutere alternativer: Vurder sammen med foreldrene hvilke alternativer som kan være aktuelle for å trygge barnet, og forklar hvorfor enkelte alternativer eventuelt utelukkes. Selv om barnevernet har beslutningsmyndighet, kan en åpen dialog om alternativer bidra til økt forståelse og aksept for tiltakene.

BFK | Bruk av Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» i dialog om bekymringen i den akutte situasjonen

Bruk av Kunnskapsmodellen i dialog om bekymringen

Kunnskapsmodellen kan brukes i dialog med barnet og foreldrene, blant annet for å synliggjøre bekymringene som er utløst i den aktuelle situasjonen.

Forklare rettigheter og klagemuligheter

  • Rett til å klage: Foreldrene bør informeres om sin rett til å klage på vedtak, og de bør få veiledning om hvordan de kan gå frem hvis de ønsker å få saken behandlet av Barneverns- og helsenemda. Forklar prosessen tydelig, og gi informasjon om hvor de kan få juridisk bistand hvis det er nødvendig.
  • Viktigheten av rettsikkerhet: Ved å gjøre foreldrene kjent med sine rettigheter, viser barnevernet respekt for deres posisjon og bidrar til å opprettholde deres rettssikkerhet. Dette kan styrke tilliten til barnevernet og bidra til et mer samarbeidsorientert forhold.

Støtte til foreldrene underveis

  • Tilby samtale og oppfølging: Å bli involvert i en akutt barnevernssak kan være traumatisk for foreldre. Tilby samtale og oppfølging, enten gjennom barnevernet selv eller gjennom samarbeidspartnere som helsetjenesten, kriseteam eller andre støttetjenester.
  • Tilby informasjon om hjelpetiltak: Dersom situasjonen tilsier det, kan det være aktuelt å informere om hjelpetiltak som kan være aktuelle for foreldrene, som for eksempel samtaler med psykolog, rusbehandling, foreldrekurs eller andre støtteordninger.

Samvær eller kontakt med barnet

  • Tilrettelegge for samvær eller kontakt: Hvis barnet blir plassert utenfor hjemmet, bør foreldrene gis mulighet til å ha kontakt med barnet så langt det er forsvarlig, og hvis dette ikke setter barnets trygghet i fare. Kontakt kan bidra til å opprettholde relasjonen mellom barnet og foreldrene og gi barnet en følelse av stabilitet.
  • Forklare beslutninger rundt kontakt: Dersom det er nødvendig å begrense kontakten, bør foreldrene informeres om årsaken til dette. Dette kan bidra til å dempe konflikt og frustrasjon.

Dokumentasjon og transparens i kommunikasjonen

  • Detaljert dokumentasjon av dialogen: Det er viktig å dokumentere hva som er kommunisert til foreldrene, og hvordan de har blitt involvert i vurderinger og beslutninger. Dette gir en etterprøvbar dokumentasjon på at foreldrene har fått informasjon, at de har hatt anledning til å medvirke, og at barnevernet har handlet i tråd med loven.
  • Transparens i prosessen: Å være åpen om prosessene, vurderingene og bakgrunnen for beslutningene bidrar til at foreldrene får en forståelse av hvordan barnevernet arbeider, noe som kan redusere frustrasjon og bidra til tillit.

Avsluttende refleksjon

Foreldrenes medvirkning og involvering i en akutt barnevernssak kan være utfordrende, men det er nødvendig for å ivareta deres rettigheter og for å oppnå en helhetlig forståelse av situasjonen. Ved å tilby god informasjon, støtte og mulighet for innflytelse, kan barnevernet bidra til at foreldrene føler seg respektert og sett, selv om situasjonen er krevende. Dette kan på sikt styrke samarbeidet mellom foreldre og barnevernet, og bidra til en tryggere og mer stabil løsning for barnet.

Barnets søsken i den akutte situasjonen

I en akutt situasjon der ett barn i familien må tas hånd om, er det avgjørende å vurdere søskens situasjon nøye. Barnevernet må raskt vurdere om også søsknene er i en potensielt farlig situasjon eller om de har behov for egne hjelpetiltak. Dette innebærer både en konkret vurdering av deres trygghet og en forståelse av hvordan den akutte hendelsen påvirker dem emosjonelt og praktisk.

Det er viktig å sørge for at søsken får relevant informasjon tilpasset deres alder og modenhet. De kan oppleve både frykt, forvirring og sorg i møte med en dramatisk situasjon som påvirker familien. Barnevernet bør derfor tilrettelegge for trygge samtaler med søsknene, slik at de får uttrykt sine følelser og bekymringer. Åpenhet og en empatisk tilnærming kan bidra til at de føler seg sett og forstått.

Hvis det vurderes at søsknene trenger støtte, kan det være hensiktsmessig å involvere andre familiemedlemmer, som besteforeldre eller andre kjente voksne, som kan gi dem stabilitet og trygghet. Det kan også være aktuelt å knytte på hjelpeinstanser, som skolehelsetjenesten eller psykolog, for å gi søsken emosjonell støtte og oppfølging.

Videre må barnevernet dokumentere vurderingene og tiltakene knyttet til søsken, slik at det er klart hva som er gjort for å ivareta deres behov. Å sikre kontinuitet i oppfølgingen av søsknene etter den akutte situasjonen er viktig, både for deres trygghet og for å støtte familiens helhetlige behov i en krevende tid.

BFK | Barnets søsken i den akutte situasjonen

Barnets søsken

  • Hvis barnet har søsken, på hvilken måte er de berørt av den aktuelle situasjonen? 
  • Hvordan kan barnets søsken ivaretas? Hva trenger de? 
  • Er det grunnlag for bekymring for søsken? På hvilken måte? Er denne bekymringen også av akutt karakter? 
  • Hvis barnet og barnets søsken uttrykker ulike tanker og meninger om den aktuelle situasjonen, hvordan kan disse eventuelle motsetningene forstås?