Vurdere innholdet i bekymringsmeldinger
BFK | Forsvarlig håndtering av bekymringsmelding
Alle tiltak og tjenester skal være forsvarlige, jf. barnevernsloven § 1-7. Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard som gjelder for hele barnevernets virksomhet, inkludert saksbehandlingen i barnevernstjenesten. Dette gjelder også for håndteringen av bekymringsmeldinger.
Det er vanlig å omtale opplysninger som gis til barneverntjenesten som bekymringsmeldinger. Alle opplysninger barneverntjenesten mottar kan ha betydning, uavhengig av om de omtales som en bekymringsmelding eller ikke. Det har heller ingen betydning hvordan barneverntjenesten blir kjent med opplysningene, eller om de er skriftlige eller muntlige. Opplysning eller melding om bekymring skal behandles snarest og senest innen fristen på én uke, slik at ingen meldinger eller informasjon blir liggende ubehandlet.
Barnevernstjenesten skal vurdere meldinger fortløpende, og har ansvar for å fange opp meldinger som krever umiddelbar oppfølging. I løpet av tidsfristen skal meldingen være gjennomgått, vurdert og konkludert enten med midlertidig vedtak i akuttsituasjon, videre undersøkelse eller henleggelse. Muntlige meldinger mottatt på telefon eller i møte skal også registreres og dokumenteres.
En forsvarlig håndtering av bekymringsmeldinger innebærer at meldingens innhold i bekymringsmeldingen vurderes, og at konklusjonen viser tilbake på innholdet og de vurderingene av innholdet som er gjort. Kunnskapsmodellen “Barnets behov i sentrum” er et hjelpemiddel i å vurdere opplysningene i lys av kunnskap om barns behov, og barnevernstjenesten må analysere og vurdere hvilken form for bekymring og eventuelle risiko innholdet i meldingen handler, jf. blant annet kodene i barnevernsregisteret. Vurderingene skal dokumenteres.
BFK | Vurdere innholdet i bekymringsmeldingen
For å sikre at barn får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, og for å ivareta rettssikkerheten til barn og foreldre, må bekymringsmeldingene håndteres forsvarlig og i samsvar med de grunnleggende prinsippene barnevernsloven er forankret i.
Når barnevernstjenesten mottar en melding, skal den vurdere om opplysningene i meldingen gir «rimelig grunn til å anta» at dette handler om forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak. Det vil si at det er en forholdsvis lav terskel for å sette i gang en undersøkelse. Det foreligger ikke noe krav at man vet sikkert at barnet lever under forhold som gjør at det har behov for tiltak.
Det skal gjøres en individuell vurdering i hver sak. Dette skal skje uavhengig av om andre instanser er inne i saken samtidig.
Vurderingen av innholdet i meldingen må bygge på fakta som kommer fram i selve meldingen. Beslutninger og konklusjoner må henge sammen med vurderingene, og denne sammenhengen må komme tydelig fram i dokumentasjonen. Vurderinger må også dokumenteres. Dokumentasjon sikrer åpenhet og etterrettelighet, slik at det er mulig å gå tilbake og se hva slags vurderinger som ligger til grunn for beslutningene.
BFK | Å se barnet i lys av Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum»
Et helt sentralt innholdselement i Barnevernsfaglig kvalitetssystem er Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum». Modellen viser hvordan barnet og barnets behov står i sentrum i alle fasene i en barnevernssak.
Kunnskapsmodellen beskriver tre sider (dimensjoner) ved barnets behov: familie og miljø, foreldrenes omsorg, og barnets utvikling. Under de tre dimensjonene finnes til sammen 11 behovsområder som beskriver barnets universelle behov. I modellen er det en hjelpetekst til hvert behovsområde som oppsummerer hva området handler om, og til hver hjelpetekst hører det til fordypningstekster som utdyper tematikken.
Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» er en helhetlig modell som bidrar til å se de ulike områdene i sammenheng med hverandre. Samtidig fungerer også modellen som et hjelpemiddel i å sortere og identifisere enkeltdeler av informasjonen om barnet. Når informasjonen brytes ned i mindre og mer håndterlige deler, er det lettere å se hva som skiller seg ut i saken og hva man skal være spesielt opptatt av videre. Som del av vurderingene knyttet til de reflekterende spørsmålene om hva som bekymrer i meldingen, er det nyttig å se spørsmålene og vurderingene i lys av denne modellen.
BFK | Ta stilling til om bekymringen er tilstrekkelig belyst
For å vurdere en melding må vi se meldingen i lys av hva som skal til for å åpne undersøkelse etter barnevernsloven § 2-2.
Barnevernstjenesten skal snarest undersøke meldingen nærmere hvis den inneholder opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at det er grunnlag for tiltak etter barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 2-2 første ledd. Barnevernstjenesten skal ikke utføre aktiviteter i meldingsfasen som i realiteten innebærer at det gjennomføres en «miniundersøkelse». Dersom det er nødvendig å snakke med foreldre eller med barnet, er det i realiteten åpnet en undersøkelse.
Melder kan kontaktes for å utdype eller avklare innholdet i meldingen. Dette kan for eksempel handle om de tilfellene der det er tydelig at melder er bekymret, men at grunnlaget for bekymringen er uklart. Et annet eksempel er der det det er uklart om bekymringen gjelder ett eller flere barn i samme familie.
Se nærmere om dette i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 19.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.6 Hva kan barnevernstjenesten gjøre i meldingsfasen?
Barnevernstjenesten har et særlig ansvar for å beskytte barn mot alle former for omsorgssvikt og overgrep, jf. barnekonvensjonens artikkel 3 og 19. Derfor er det viktig at innholdet i meldingen undersøkes grundig.
På meldingsstadiet kan barnevernstjenesten kontakte melder for å avklare innholdet i meldingen. Barnevernstjenesten kan ikke kontakte andre for å avklare om meldingen gir grunnlag for å åpne undersøkelse. Hvis barnevernstjenesten vurderer at det er nødvendig å kontakte andre, for ytterligere informasjon, er de over i undersøkelsesfasen. Dette gjelder også kontakt med foreldrene.
Av hensyn til rettsikkerheten og en forsvarlig saksbehandling, defineres slike aktiviteter som en del av undersøkelsen.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.6.2 Hvilke meldinger skal følges opp med undersøkelse?
Barnevernstjenesten skal snarest undersøke meldingen nærmere hvis den inneholder opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at det er grunnlag for tiltak etter barnevernloven jf. barnevernloven [barnevernsloven] § 2-2 første ledd. Det er altså tilstrekkelig at barnevernstjenesten har rimelig grunn til å anta at forholdene i hjemmet eller andre grunner, gjør at det er behov for tiltak. Av hensynet til barnet er terskelen for å åpne undersøkelse lav. Dersom det kommer en melding fra en offentlig instans, har denne instansen allerede vurdert at terskelen for meldeplikt oppfylt. Det bør derfor som et klart utgangspunkt åpnes undersøkelse i disse sakene. Det må likevel alltid gjøres en konkret vurdering. Det er viktig at barnevernstjenesten dokumenterer skriftlig hvordan de har vurdert informasjonen de har fått.
Hvis barnevernstjenesten velger å iverksette en undersøkelse, kan ikke foreldrene/barnet klage på dette. Beslutningen er ikke et enkeltvedtak og derfor er det ikke mulig å klage på beslutningen, eller bringe inn for retten. (Norsk Rettstidende 2003:301)
Les mer om barnevernstjenestens undersøkelse i kapittel 20.
Hvis barnevernstjenesten har mottatt en bekymringsmelding, men ikke rekker å vurdere om meldingen skal følges opp med videre undersøkelser etter barnevernsloven § 2-1 før familien flytter til en ny kommune, må barnevernstjenesten vurderer om plikten til å varsle ny kommune er oppfylt, jf. barnevernsloven § 13-5 første ledd. Les mer om varslingsplikten i punkt 16.2.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.7.1 Åpenbart grunnløse meldinger
Barnevernstjenestene behandler en rekke sensitive personopplysninger. Av hensyn til de personene opplysningene gjelder, er det et grunnleggende prinsipp at det ikke registreres flere slike opplysninger enn strengt nødvendig, og at de ikke oppbevares lenger enn strengt nødvendig.
Henleggelse av åpenbart grunnløse meldinger skal ikke begrunnes, jf. barnevernsloven § 2-1 annet ledd siste setning. Dette skal være en snever unntaksregel. Ifølge forarbeidene vil bestemmelsen for eksempel gjelde for meldinger som er klart ubegrunnet, for eksempel fremsatt i sjikanehensikt, og meldinger som klart angår forhold som faller utenfor barnevernslovens anvendelsesområde.
Hvilke meldinger som er å anse som åpenbart grunnløse er en konkret vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Det må fremstå som helt klart for barnevernstjenesten at meldingen er åpenbart grunnløs dersom den skal kunne henlegges uten begrunnelse. Dersom barnevernstjenesten er i tvil om en melding er å anse som åpenbart grunnløs skal henleggelsen begrunnes skriftlig. (Prop. 133L punkt 8.1.4.4)
Når barnevernstjenesten mottar meldinger som faller utenfor barnevernloven, følger det av god forvaltningsskikk at det tas kontakt med den eller de meldingen gjelder, for å høre om det er ønskelig at informasjonen videreformidles til rette instans.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.12 Ny melding i undersøkelsesperioden
Hvis barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding på et barn som omfattes av en pågående undersøkelse, skal henvendelsen registreres som en melding, jf. barnevernsloven § 2-1. Det er kun hvis meldingen inneholder opplysninger av en annen karakter enn det barnevernstjenesten allerede har informasjon om, at er det grunnlag for å utvide undersøkelsestemaet/ undersøkelsen. Undersøkelsen skal gjennomføres innen fristene i loven. Dersom barnevernstjenesten på grunn av de nye opplysningene ikke kan gjennomføre undersøkelsen på en forsvarlig måte innen fristen på tre måneder, må barnevernstjenesten vurdere om undersøkelsestiden skal utvides med hjemmel i barnevernsloven § 2-2 annet ledd.
Hvis det er foreldrene eller barnet som i løpet av undersøkelsen fremsetter ønske/søker om tiltak, er det ikke naturlig å registrere ønsket/søknaden som en innkommet bekymringsmelding. Barnevernstjenesten må imidlertid som del av undersøkelsen utrede om barnet har et særlig behov for det/de tiltak det søkes om. Avgjørelsen er å regne som et enkeltvedtak som kan påklages.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.13 Ny melding i aktiv sak
Hvis barnevernstjenesten mottar bekymringsmelding i en tiltakssak, vil dette som hovedregel kunne anses som opplysninger i en pågående sak, men meldingen skal likevel registreres som melding, og det må vurderes om innholdet i meldingen gir grunnlag for å åpne en ny undersøkelse. Det er viktig at alle meldinger som barnevernstjenesten mottar blir registrert. Barnevernstjenesten må sende tilbakemelding til melder også i disse tilfellene. Les mer om tilbakemelding til melder i punkt 19.15.
I tillegg gir det også et riktig statistisk bilde av innkomne meldinger.
Søknader/ønsker om tiltak fra foreldre og barn, der barnet allerede har en aktiv tiltakssak, skal ikke registreres som melding. Om det skal åpnes en undersøkelse må vurderes konkret i hver enkelt sak.
