Barnet begynner å bli i stand til å uttrykke hvordan det har det

Evnen til å uttrykke hvordan man har det, utvikler seg gradvis fra tidlig alder. Hos barn i 1-2 års alder skjer dette gjennom en kombinasjon av lyder, enkle ord, kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Denne ferdigheten er avgjørende for barnets trivsel, da det gir mulighet til å kommunisere behov og følelser til omsorgspersonene.

Nåværende påvirkning på barnet og familien

Når barnet kan uttrykke hvordan det har det, bidrar det til bedre forståelse og kommunikasjon mellom barnet og foreldrene. Dette kan redusere frustrasjon hos barnet og styrke relasjonen mellom barnet og omsorgspersonene. Hvis barnet har vansker med å uttrykke seg, kan det føre til frustrasjon og misforståelser, som igjen kan skape utfordringer for barnets følelsesmessige regulering og foreldrenes opplevelse av mestring.

Fremtidig påvirkning på barnet og familien

En godt utviklet evne til å uttrykke følelser og behov gir et solid grunnlag for barnets språkutvikling og sosiale ferdigheter. Barn som strever med dette, kan på sikt møte utfordringer i relasjoner, emosjonell utvikling og selvfølelse. For familien kan det medføre økt stress, da det blir vanskeligere å tolke og møte barnets behov.

Observasjon, vurdering og kartlegging

Barnevernsarbeideren bør observere hvordan barnet uttrykker følelser og behov i ulike situasjoner, inkludert samspill med omsorgspersonene. Vurder barnets språkferdigheter, kroppsspråk og emosjonelle uttrykk, samt foreldrenes evne til å tolke og respondere på barnets signaler. Kartlegg også miljøfaktorer som kan påvirke utviklingen, som tilgang til språklig stimulering og trygghet i hjemmet.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Veilede foreldrene i hvordan de kan støtte barnets evne til å uttrykke seg, for eksempel gjennom samtaler, navngivning av følelser og oppmuntring til kommunikasjon.
• Tilby aktiviteter som stimulerer språkutvikling, som lesing, sang og lek med fokus på ord og uttrykk.
• Sikre at barnet lever i et stabilt og trygt miljø som fremmer frihet til å uttrykke følelser og behov uten frykt for avvisning.
• Henvise til logoped eller spesialpedagog ved tegn på forsinket språkutvikling eller kommunikasjonsvansker.
• Støtte foreldrene i å utvikle sensitivitet for barnets signaler og gi praktisk hjelp til å tolke og respondere på barnets behov.

Hypoteser

• Barnets vansker med å uttrykke hvordan det har det, kan skyldes forsinket språkutvikling, temperament eller tidligere erfaringer med avvisning.
• Foreldrene kan mangle kunnskap om hvordan de kan støtte barnets kommunikasjon eller være overveldet av egne utfordringer.
• Miljømessige faktorer, som mangel på språklig stimulering eller et stresset hjemmemiljø, kan hemme barnets utvikling.
• Barnet kan ha medisinske eller nevrologiske utfordringer som påvirker dets evne til å uttrykke følelser og behov.