Barnet begynner å klare å spise selv
Svært god fungering
Barnet spiser selvstendig med skje eller gaffel, viser interesse for å prøve nye matvarer og håndterer spising med god koordinasjon.
God fungering
Barnet spiser selv med litt hjelp, holder skjeen eller gaflen og viser vilje til å prøve selvstendighet, selv om det kan bli noe søl.
Adekvat fungering
Barnet forsøker å spise selv, men trenger betydelig støtte og oppmuntring fra omsorgspersonene for å gjennomføre måltidene.
Dårlig fungering
Barnet viser lite initiativ til å spise selv, mangler koordinasjon, eller motsetter seg å bruke bestikk og spise uavhengig.
Kritisk fungering
Barnet er helt avhengig av å bli matet og viser liten eller ingen interesse for å delta i måltidene eller utvikle selvstendige spiseferdigheter.
Artikkel
Å lære å spise selv er en viktig milepæl i barnets utvikling i 1-2 års alder. Denne ferdigheten styrker barnets selvstendighet, motoriske koordinasjon og evne til å regulere egen appetitt. Barnet utvikler også sosiale ferdigheter gjennom deltakelse i familiens måltider.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Barn som begynner å spise selv, viser økt selvstendighet og mestring. Dette kan bidra til positive opplevelser rundt måltidene og redusere foreldrenes arbeidsbelastning. Dersom barnet derimot strever med å spise selv, kan det føre til frustrasjon både for barnet og foreldrene. Hyppig behov for støtte eller motstand mot selvstendig spising kan skape stress og uro rundt måltidene.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Selvstendig spising gir barnet en følelse av mestring og kontroll som kan overføres til andre utviklingsområder. Vedvarende vansker med å spise selv kan derimot hemme barnets utvikling av finmotorikk og selvregulering, og det kan føre til problemer med matvaner og sosiale måltidsopplevelser senere. For familien kan det gi økt belastning og bekymringer om barnets utvikling.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets ferdigheter og initiativ ved måltider, inkludert bruk av skje eller gaffel, evne til å håndtere matbiter og engasjement i måltidet. Vurder også foreldrenes tilrettelegging og støtte, samt måltidssituasjonens struktur og ro. Kartlegg faktorer som kan påvirke barnets spiseferdigheter, som motoriske eller sensoriske utfordringer.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan støtte barnets spiseferdigheter gjennom tålmodighet, oppmuntring og tilrettelegging av passende matvarer og redskaper.
- Tilrettelegge for måltider som gir barnet mulighet til å øve på å spise selv, for eksempel ved å tilby mat som er lett å håndtere.
- Støtte foreldrene i å etablere rutiner som skaper trygghet og ro rundt måltidene.
- Vurdere behovet for oppfølging fra spesialist ved tegn på forsinkelser i motoriske ferdigheter eller sensoriske utfordringer.
- Oppmuntre foreldrene til å inkludere barnet i familiens måltider for å fremme sosialisering og modellering av spiseferdigheter.
Hypoteser
- Barnets vansker med selvstendig spising kan skyldes forsinket motorisk utvikling eller sensoriske utfordringer som gjør det vanskelig å håndtere mat.
- Foreldrene kan være usikre på hvordan de best kan støtte barnets utvikling av spiseferdigheter eller legge til rette for selvstendighet.
- Måltidssituasjonen kan være preget av stress, tidspress eller mangel på struktur, noe som hemmer barnets mestring og engasjement.
- Tidligere negative opplevelser med mat eller måltider kan påvirke barnets vilje til å delta i selvstendig spising.
