Barnet blir påvirket av andre menneskers humør og følelsesuttrykk

Svært god fungering

Barnet viser evne til å tolke andres følelsesuttrykk og reagerer empatisk uten at det blir overveldet eller urolig.

God fungering

Barnet blir påvirket av andres humør, men klarer i stor grad å regulere egne reaksjoner og opprettholder trygghet og balanse.

Adekvat fungering

Barnet merker andres følelsesuttrykk, men kan bli forvirret eller usikker i møte med sterke følelser.

Dårlig fungering

Barnet reagerer sterkt på andres humør og følelser, noe som kan føre til uro, gråt eller tilbaketrekning i utfordrende situasjoner.

Kritisk fungering

Barnet blir svært overveldet av andres følelsesuttrykk, noe som hindrer det i å utvikle trygghet, tillit og selvstendig regulering.

Artikkel

Barn i 1-2 års alder er svært sensitive for omgivelsenes følelsesuttrykk. De utvikler gradvis evnen til å forstå og reagere på andres humør, noe som er en viktig del av sosial og emosjonell utvikling. Hvordan barnet påvirkes av andres følelser, avhenger både av barnets temperament, tilknytning og miljøet det vokser opp i.

Nåværende påvirkning på barnet og familien

Barn som er sensitive for andres følelser, kan speile humør og reagere med uro eller glede avhengig av situasjonen. Dette kan styrke tilknytningen mellom barnet og omsorgspersonene dersom barnets reaksjoner blir møtt med forståelse og støtte. I utfordrende miljøer, som preges av stress eller konflikt, kan barnet derimot bli overveldet og vise tegn på utrygghet. For familien kan dette gi både glede og bekymring, avhengig av hvordan barnets følsomhet oppleves.

Fremtidig påvirkning på barnet og familien

Barnets evne til å forstå og reagere på andres følelser er grunnlaget for utvikling av empati og sosiale ferdigheter. Dersom barnet blir overveldet av andres humør, kan det påvirke barnets evne til å bygge sunne relasjoner og utvikle trygg selvregulering. I familien kan dette føre til økt oppmerksomhet på barnets reaksjoner, som kan både styrke samspillet og skape utfordringer dersom det mangler forståelse for barnets behov.

Observasjon, vurdering og kartlegging

Barnevernsarbeideren bør observere hvordan barnet reagerer på omsorgspersonenes og andres følelsesuttrykk. Se etter mønstre, som om barnet blir urolig i stressede situasjoner eller om det speiler glede og ro fra trygge omsorgspersoner. Det er også viktig å vurdere miljøets innvirkning, inkludert foreldrenes evne til å regulere egne følelser og skape en trygg atmosfære.

Tiltak for å bedre fungeringen

  • Veilede foreldrene i hvordan de kan møte barnets følsomhet med ro, varme og forutsigbarhet.
  • Hjelpe familien med å redusere stress eller konflikter som kan påvirke barnets emosjonelle trygghet negativt.
  • Støtte barnet i å regulere egne reaksjoner, for eksempel gjennom aktiviteter som fremmer ro og struktur.
  • Tilby foreldrene informasjon om barnets følsomhet som en naturlig del av utviklingen, slik at de kan styrke barnets opplevelse av trygghet.
  • Vurdere behovet for videre oppfølging dersom barnet viser vedvarende tegn på overveldelse eller utrygghet i møte med andres følelser.

Hypoteser

  • Barnets følsomhet kan skyldes et naturlig sensitivt temperament som krever tilpasning fra omgivelsene.
  • Omsorgspersonene kan ha utfordringer med følelsesregulering, noe som påvirker barnets trygghet og evne til selvregulering.
  • Miljøet kan være preget av stress, kaos eller manglende stabilitet, noe som gjør det vanskelig for barnet å finne ro.
  • Tidligere negative erfaringer eller mangelfull tilknytning kan bidra til økt sårbarhet for andres humør og følelser.