Barnet er et akseptert medlem av familien

Barnets plass i familien

For et lite barn er aksept og inkludering i familien avgjørende for utvikling av trygg tilknytning og selvfølelse. Et barn som føler seg elsket og verdsatt, utvikler tillit til sine omsorgspersoner og en følelse av tilhørighet. Dersom barnet opplever avvisning eller ulik behandling, kan det ha negative konsekvenser for barnets psykiske helse og sosiale utvikling.

Påvirkning på barnet og familien nå
Når barnet er akseptert i familien, får det emosjonell trygghet, noe som legger grunnlaget for god sosial og kognitiv utvikling. Barnet lærer å regulere følelser, knytte seg til andre og utforske verden med støtte fra trygge omsorgspersoner. Dersom barnet derimot opplever avvisning, kan det utvikle utrygg tilknytning, være mer engstelig eller vise tilbaketrukket atferd.

Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som vokser opp med følelsen av å være en verdsatt del av familien, utvikler ofte bedre selvfølelse og relasjonskompetanse. De har lettere for å inngå trygge relasjoner senere i livet. Om barnet derimot blir avvist, kan det utvikle lav selvfølelse, vansker med å stole på andre og en forhøyet risiko for psykiske helseutfordringer, atferdsvansker eller sosiale problemer.

Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan vurdere barnets plass i familien gjennom observasjoner og samtaler:

• Viser foreldrene varme, interesse og omsorg for barnet?
• Får barnet delta i familielivet på lik linje med andre søsken?
• Blir barnet snakket om og behandlet med respekt, eller er det tegn på avvisning?
• Hvordan reagerer barnet i samspill med foreldrene – viser det trygghet eller unngår det kontakt?
• Finnes det familiære eller kulturelle faktorer som påvirker hvordan barnet behandles?

Tiltak for å bedre fungeringen

• Foreldreveiledning: Noen foreldre kan ha behov for hjelp til å forstå barnets behov for tilknytning og inkludering. COS-P (Circle of Security) eller andre veiledningsprogrammer kan være nyttige.
• Styrke foreldres omsorgskompetanse: Noen familier trenger støtte til å utvikle mer sensitiv og responsiv omsorg.
• Familieterapi: Hvis barnet blir systematisk avvist eller forskjellsbehandlet, kan familieterapi være nødvendig for å adressere dynamikken.
• Tiltak for barnets trivsel: Hvis barnet er i en situasjon der det opplever betydelig avvisning, kan det være behov for beskyttende tiltak fra barnevernet, som støttekontakt, avlastning eller i alvorlige tilfeller plassering i fosterhjem.

Hypoteser som bør undersøkes

• Er det noe ved barnet (for eksempel funksjonsnedsettelse, temperament, kjønn eller lignende) som gjør at foreldrene strever med å akseptere det?
• Har foreldrene egne traumer eller psykiske helseutfordringer som påvirker deres evne til å knytte seg til barnet?
• Finnes det kulturelle eller familiære normer som fører til forskjellsbehandling av barnet?
• Er det økonomiske eller sosiale belastninger i familien som påvirker omsorgsevnen?
• Har barnet en trygg tilknytning til noen andre i familien, selv om det ikke er primært til foreldrene?