Barnet fremstår med god selvfølelse
Svært god fungering
Barnet viser tydelig selvtillit, utforsker omgivelsene med glede, søker utfordringer og viser stolthet over egne prestasjoner.
God fungering
Barnet viser god selvfølelse i de fleste situasjoner, søker støtte ved behov og uttrykker tilfredshet når det mestrer oppgaver.
Adekvat fungering
Barnet viser sporadisk selvtillit, men kan være avventende eller usikkert i nye situasjoner, og trenger mye oppmuntring for å prøve nye ting.
Dårlig fungering
Barnet fremstår som usikkert og tilbakeholdent, viser lite initiativ og unngår ofte utfordringer, selv med støtte fra voksne.
Kritisk fungering
Barnet har svært lav selvfølelse, virker uinteressert i å utforske, trekker seg tilbake og unngår sosial og fysisk aktivitet.
Artikkel
God selvfølelse i 1-2 års alder kjennetegnes ved barnets evne til å utforske omgivelsene med nysgjerrighet, glede og selvtillit. Denne perioden er preget av rask utvikling, og barnets følelse av mestring og trygghet legges gjennom positivt samspill med omsorgspersonene. Selvfølelsen styrkes når barnet opplever aksept og støtte i å utforske og prøve nye ting.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Et barn med god selvfølelse viser initiativ og glede i hverdagen. Det tør å prøve nye ting og søker støtte når det trenger det. Dette gir barnet en solid grunnmur for videre utvikling, samtidig som det gir foreldrene en følelse av glede og stolthet. Dersom barnet har lav selvfølelse, kan det virke tilbaketrukket, passivt eller overdrevent avhengig av støtte, noe som kan føre til frustrasjon og bekymring hos foreldrene.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
God selvfølelse gir barnet et grunnlag for å utvikle sunne relasjoner, regulere følelser og mestre utfordringer. Hvis barnet har lav selvfølelse, kan det føre til sosiale og emosjonelle vansker senere, inkludert problemer med selvstendighet og tilpasning i barnehage og skole. For familien kan dette skape en mer krevende hverdag og behov for ekstra støtte.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere hvordan barnet utforsker omgivelsene, reagerer på utfordringer og søker kontakt med voksne. Legg merke til hvordan barnet reagerer på ros og mestring, og om det tør å prøve igjen etter å ha mislyktes. Vurder foreldrenes evne til å støtte barnets selvfølelse gjennom anerkjennelse og oppmuntring. Kartlegg også miljøfaktorer, som stabilitet og trygghet, som kan påvirke barnets selvfølelse.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan styrke barnets selvfølelse gjennom ros for innsats, ikke bare resultater, og ved å vise aksept for barnets følelser.
- Støtte foreldrene i å gi barnet mulighet til å prøve og feile i et trygt miljø, der barnet opplever mestring og får støtte ved behov.
- Tilrettelegge for aktiviteter som gir barnet positive opplevelser og øker dets følelse av mestring og selvtillit.
- Sikre at barnet lever i et stabilt og forutsigbart miljø som fremmer trygghet og trivsel.
- Vurdere behov for ekstra oppfølging fra spesialister dersom barnet viser vedvarende tegn på lav selvfølelse eller usikkerhet.
Hypoteser
- Barnets usikkerhet kan skyldes manglende erfaringer med mestring eller en overbeskyttende omsorgstilnærming som hindrer selvstendighet.
- Foreldrenes stress eller psykiske helseproblemer kan påvirke deres evne til å styrke barnets selvfølelse og gi nødvendig støtte.
- Miljøet barnet lever i kan være preget av utrygghet eller manglende stimulering, noe som påvirker barnets vilje til å utforske og prøve nye ting.
- Tidligere negative opplevelser, som å bli kritisert eller ikke bli sett, kan ha bidratt til lav selvfølelse hos barnet.