Barnet fremstår trygt på de voksne i barnehagen
Svært god fungering
Barnet viser tydelig trygghet på de voksne, søker trøst og støtte ved behov, og deltar aktivt i samspill og aktiviteter med tillit til de voksne.
God fungering
Barnet viser grunnleggende trygghet på de voksne, men kan trenge litt ekstra tid eller oppmuntring for å søke hjelp eller delta i nye situasjoner.
Adekvat fungering
Barnet viser noe trygghet på de voksne, men kan virke reservert eller nølende i situasjoner som krever nærhet eller støtte.
Dårlig fungering
Barnet viser begrenset trygghet på de voksne, unngår eller trekker seg unna kontakt, og virker usikker i deres nærvær.
Kritisk fungering
Barnet viser gjennomgående utrygghet i møte med de voksne, reagerer med uro, avvisning eller tilbaketrekning, og mangler tillit i relasjonen.
Artikkel
Barnets trygghet på de voksne i barnehagen er en nøkkelindikator på en god tilknytningsrelasjon og emosjonell trivsel. I 1-2 års alderen er tilstedeværelsen av stabile, sensitive og tilgjengelige voksne avgjørende for barnets følelse av trygghet. Når barnet stoler på de voksne, gir det en solid base for utforskning, læring og sosial deltakelse.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Et barn som føler seg trygt på de voksne i barnehagen, søker dem for trøst, støtte og veiledning. Dette gir en stabil ramme for barnets deltakelse i lek og aktiviteter. For foreldrene skaper dette trygghet og tillit til barnehagens omsorg. Hvis barnet derimot opplever utrygghet i relasjonen til de voksne, kan det føre til stress, tilbaketrekning eller vansker med deltakelse, noe som også kan påvirke foreldrenes opplevelse av barnehagetilbudet.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
God trygghet på de voksne i barnehagen bidrar til utvikling av sunne tilknytningsmønstre, selvregulering og evne til å bygge relasjoner. Hvis barnet ikke utvikler denne tryggheten, kan det oppleve utfordringer med tillit og sosial tilpasning senere i livet. For familien kan dette føre til behov for økt støtte og bekymringer rundt barnets trivsel og utvikling.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere hvordan barnet søker og reagerer på kontakt med de voksne i barnehagen, spesielt i situasjoner som krever støtte, som ved konflikter, trøst eller nye aktiviteter. Kartlegg hvordan de voksne i barnehagen tilnærmer seg barnet, inkludert deres tilgjengelighet, sensitivitet og respons på barnets signaler. Utforsk også foreldrenes opplevelse av samarbeidet med barnehagen.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede barnehagepersonalet i å bygge en trygg relasjon med barnet gjennom sensitiv respons, tilstedeværelse og positiv oppmerksomhet.
- Oppmuntre foreldrene til å ha en tett dialog med barnehagen for å skape en felles forståelse av barnets behov og styrker.
- Tilrettelegge for rolige og forutsigbare rutiner i barnehagen som styrker barnets følelse av trygghet og tilhørighet.
- Sørge for at barnet har en primærkontakt blant de voksne i barnehagen som kan være en stabil base for relasjon og støtte.
- Ved vedvarende utrygghet, vurdere behovet for spesialpedagogisk oppfølging eller støtte for å styrke barnets relasjonelle utvikling.
Hypoteser
- Barnets utrygghet på de voksne kan skyldes tidligere erfaringer med utrygghet eller ustabilitet i omsorgssituasjoner.
- Barnehagens voksne kan ha begrenset kunnskap eller ressurser til å møte barnets behov for sensitivitet og stabilitet.
- Foreldrene kan oppleve egne utfordringer, som stress eller usikkerhet, som påvirker barnets opplevelse av trygghet i barnehagen.
- Barnet kan ha individuelle trekk, som sensitivitet eller forsinket utvikling, som gjør det mer krevende å bygge trygghet i nye relasjoner.
