Barnet går i barnehage

Om et barn går i barnehage eller ikke, har stor betydning for barnets utvikling i 1-2 års alder. Barnehagen gir tilgang til et stimulerende miljø der barnet kan utvikle språk, motorikk og sosiale ferdigheter. Samtidig er det fullt mulig for barn som ikke går i barnehage, å oppnå god utvikling dersom de får rikelig med stimulering og samspill hjemme eller i andre trygge miljøer.

Nåværende påvirkning på barnet og familien

For barn som går i barnehage, gir dette en strukturert ramme for læring, samspill og selvstendighet. Det skaper også mulighet for foreldrene til å kombinere arbeid og familieliv på en mer balansert måte. Dersom barnet ikke går i barnehage, avhenger dets utvikling i stor grad av kvaliteten på stimuleringen det mottar hjemme. Manglende tilgang til sosiale og pedagogiske aktiviteter kan begrense barnets mulighet til å utvikle språk, selvregulering og samspillsferdigheter.

Fremtidig påvirkning på barnet og familien

Barn som går i barnehage, kan få et fortrinn i form av bedre språkutvikling, sosial kompetanse og evne til å tilpasse seg nye situasjoner. Dersom barnet ikke går i barnehage, kan det møte større utfordringer med sosial tilpasning og selvregulering i senere miljøer som barnehage, skole eller fritidsaktiviteter, spesielt hvis det mangler alternative læringsmuligheter hjemme.

Observasjon, vurdering og kartlegging

Barnevernsarbeideren bør vurdere barnets trivsel og utvikling, enten det går i barnehage eller ikke. Hvis barnet går i barnehage, kan observasjoner om deltakelse, samspill og trivsel gi innsikt i hvordan barnet profiterer på tilbudet. For barn som ikke går i barnehage, bør det vurderes hvordan miljøet hjemme eller i andre settinger stimulerer barnets behov for læring, lek og sosial kontakt.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Veilede foreldre til barn i barnehage om hvordan de kan støtte barnets utvikling gjennom samarbeid med personalet og tilrettelegging hjemme.
• Oppmuntre familier med barn som ikke går i barnehage til å delta i alternative aktiviteter som åpen barnehage, lekegrupper eller familieaktiviteter.
• Vurdere behov for spesifikke tiltak, som introduksjon til barnehage eller hjemmebaserte utviklingsprogrammer, for å sikre at barnet får tilstrekkelig sosial og pedagogisk stimulering.
• Hjelpe familier med å forstå fordelene ved barnehagedeltakelse og hvordan det kan tilpasses familiens behov og ressurser.
• Tilrettelegge for oppfølging av barn som ikke går i barnehage for å sikre at de får nødvendige utviklingsmuligheter.

Hypoteser

• Barnets deltakelse i eller fravær fra barnehage kan være påvirket av foreldrenes prioriteringer, økonomi eller kultur.
• Manglende deltakelse i barnehage kan skyldes praktiske utfordringer, som tilgang på barnehageplasser, eller foreldrenes arbeidssituasjon.
• Barnets utvikling kan være påvirket av miljøet hjemme, der tilgangen til språk, samspill og læringsmuligheter varierer.
• For barn som går i barnehage, kan tilpasningsutfordringer skyldes utrygghet i overganger eller manglende tilrettelegging i barnehagen.