Barnet har begynt å klare å sparke, kaste og ta imot en ball (fra 24 mnd.)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet sparker, kaster og tar imot ball med god kontroll og koordinasjon. Det deltar aktivt i lek og viser glede og mestring i aktiviteter som krever ballferdigheter.
God fungering
Barnet mestrer å sparke, kaste og ta imot ball, men med noe varierende presisjon og kraft. Det deltar i ballaktiviteter uten vesentlige vansker, og ferdighetene er i tråd med alder.
Adekvat fungering
Barnet klarer enkelte av ferdighetene, men har utfordringer med én eller flere, for eksempel å ta imot ball. Det forsøker, men unngår tidvis slike aktiviteter i lek med andre.
Dårlig fungering
Barnet strever betydelig med ballaktiviteter. Det har lav presisjon, dårlig timing og lite utholdenhet. Dette begrenser barnets deltakelse i fysisk lek med jevnaldrende.
Kritisk fungering
Barnet mestrer ikke å sparke, kaste eller ta imot ball. Det viser lav motivasjon eller unngår slike aktiviteter helt. Barnet kan bli stående utenfor lek og utvikle lav mestringstro.
Artikkel
Utvikling av ballferdigheter
Fra toårsalderen begynner barn å utvikle ferdigheter som å sparke, kaste og ta imot ball. Dette er en viktig del av den grovmotoriske utviklingen og handler både om kroppskontroll, koordinasjon og samspill med andre.
Hvordan ballferdigheter påvirker barnet nå
Når barn mestrer ballaktiviteter, gir det dem tilgang til variert lek, fysisk utfoldelse og sosial deltakelse. Det styrker barnets motoriske trygghet, samarbeidsevne og selvtillit. Barn som strever, kan oppleve nederlag og miste motivasjon for fysisk lek.
Langsiktige konsekvenser ved vansker
Vedvarende vansker med ballferdigheter kan påvirke barnets deltakelse i organiserte og uorganiserte lekeaktiviteter, og bidra til lavere fysisk aktivitet over tid. Dette kan igjen påvirke barnets helse, sosiale nettverk og mestringstro i skolealder.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hvordan barnet deltar i lek med ball, både i strukturerte og frie situasjoner. Vurder presisjon, koordinasjon og utholdenhet. Snakk med foresatte og ansatte i barnehagen om hvordan barnet fungerer i fysisk lek. Innhent eventuelt vurdering fra fysioterapeut ved bekymring.
Tiltak for å styrke utviklingen
Tiltak kan være veiledning til foresatte om motorisk stimulering hjemme, tilrettelegging i barnehagen med tilpassede aktiviteter, og oppfølging fra fysioterapeut ved behov. Aktiv og lystbetont trening gjennom lek gir best effekt.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Er det medisinske eller nevrologiske forhold som påvirker barnets motorikk?
- Har barnet fått tilstrekkelig erfaring og stimulering gjennom fysisk lek?
- Er det psykososiale forhold som gjør barnet utrygt eller passivt i lek?
- Har foreldrene kunnskap og kapasitet til å støtte barnets motoriske utvikling?
