Barnet har det siste året vært hjemme fra barnehagen flere ganger på grunn av sykdom
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har hatt noen kortvarige sykdomsepisoder, men disse har vært innenfor det som er vanlig for alderen og har ikke påvirket barnets utvikling eller deltakelse i barnehagen.
God fungering
Barnet har vært borte fra barnehagen flere ganger, men sykdommene har vært milde og barnet har raskt kommet tilbake i normal rytme og fungering.
Adekvat fungering
Barnet har hatt flere fraværsperioder grunnet sykdom. Det tar noe tid å komme tilbake i rutiner etter fravær, men barnet viser jevn progresjon.
Dårlig fungering
Barnet har vært hyppig borte fra barnehagen det siste året på grunn av sykdom, og dette påvirker deltakelse, utvikling og sosiale relasjoner negativt.
Kritisk fungering
Barnet har hatt omfattende fravær fra barnehagen på grunn av sykdom, og det er tydelig at dette har ført til utviklingsforsinkelser, sosial isolasjon og svekket trivsel.
Artikkel
Betydningen av sykdomsrelatert fravær i småbarnsalderen
Barn i alderen 3–5 år er ofte mer utsatt for infeksjoner, spesielt i barnehagealder. Dette er en normal del av immunforsvarets utvikling, men dersom barnet har mange eller langvarige sykdomsperioder, kan det påvirke utvikling, læring og sosiale relasjoner.
Stabil deltakelse i barnehagen gir struktur, utviklingsstøtte og mulighet til sosialt samspill – faktorer som er viktige for både språklig, kognitiv og emosjonell utvikling. Hyppig fravær kan derfor føre til at barnet går glipp av viktige lærings- og mestringserfaringer.
Langsiktige konsekvenser ved hyppig sykdom
Vedvarende eller hyppig sykdom kan påvirke barnets tilknytning til barnehagepersonale og jevnaldrende. Det kan også føre til ustabile rutiner hjemme, som påvirker søvn, måltider og samspill. Dersom barnet ikke klarer å opprettholde utviklingsprogresjon eller sosial tilhørighet, kan det bli mer sårbart for senere utfordringer i skolen og med jevnaldrende.
Sykdom kan også være en belastning for foreldrene, og gi økt stress og bekymring, som igjen kan påvirke omsorgskvaliteten.
Hvordan du bør kartlegge situasjonen
Du bør innhente informasjon om fraværets omfang og hyppighet fra barnehagen og foreldrene. Undersøk hvordan barnet fungerer når det er i barnehagen, og om det henger med sosialt og utviklingsmessig.
Vurder også foreldrenes opplevelse av situasjonen: Er de bekymret? Klarer de å håndtere fraværet? Har familien kontakt med helsetjenester for vurdering eller oppfølging? Det er også viktig å vurdere om det er andre forhold som kan bidra til fravær, som psykososiale belastninger eller lav terskel for å holde barnet hjemme.
Tiltak ved bekymring
- Samarbeid med helsestasjon eller fastlege: Vurder om barnet har underliggende helseplager som krever oppfølging.
- Tett samarbeid med barnehagen: Planlegg tilrettelegging for barnet ved tilbakekomst etter sykdom.
- Støtte foreldrene: Veiledning om når barnet bør være hjemme, og hvordan man kan støtte barnets trivsel og helse.
- Oppfølging av utvikling: Følg med på barnets språklige, motoriske og sosiale utvikling for å sikre progresjon tross fravær.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvor mange ganger og hvor lenge har barnet vært hjemme fra barnehagen det siste året?
- Hvordan fungerer barnet sosialt og utviklingsmessig etter fraværsperioder?
- Har barnet underliggende helseutfordringer som bør utredes nærmere?
- Hvordan påvirker fraværet foreldrene og deres evne til å følge opp barnet?
- Er det behov for økt støtte, oppfølging eller tilrettelegging hjemme eller i barnehagen?
