Barnet har kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser
Svært god fungering
Barnet har en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, men får nødvendig støtte, omsorg og behandling. Barnet utvikler seg innenfor forventede rammer for sin situasjon.
God fungering
Barnet får tilpasset behandling og omsorg, men det er enkelte utfordringer som påvirker utvikling og trivsel i mindre grad.
Adekvat fungering
Barnet mottar noe støtte og behandling, men det er tydelige mangler i oppfølging som påvirker trivsel og utvikling.
Dårlig fungering
Barnet har utilstrekkelig tilgang til nødvendig behandling og omsorg, og utviklingen er merkbart hemmet. Det er nødvendig at barnets situasjon forbedres.
Kritisk fungering
Barnet får ingen eller svært lite nødvendig støtte og behandling. Barnets helse, trivsel og utvikling er alvorlig truet. Det er nødvendig med umiddelbar inngripen i barnets situasjon.
Artikkel
Kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser hos små barn kan ha betydelige konsekvenser for både barnet og familien. I denne aldersgruppen er det avgjørende at barnets behov for medisinsk oppfølging, utviklingsstøtte og emosjonell trygghet ivaretas. Foreldre og omsorgspersoner spiller en sentral rolle i å håndtere disse utfordringene.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Barn med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser kan oppleve smerte, begrenset bevegelighet eller hyppige medisinske prosedyrer som kan være belastende. For foreldrene kan dette føre til stress, følelsesmessig belastning og økonomiske utfordringer. Søskens hverdag kan også bli påvirket gjennom mindre oppmerksomhet og endret familieatmosfære.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Manglende oppfølging i denne fasen kan føre til forsinkelser i barnets fysiske, kognitive og emosjonelle utvikling. På sikt kan det skape utfordringer for barnets evne til å delta i barnehage eller sosiale aktiviteter. For foreldrene kan vedvarende stress og bekymringer føre til utbrenthet, som ytterligere påvirker familiedynamikken.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets utvikling, trivsel og samspill med omsorgspersonene. Vurder behovet for støtte, inkludert medisinsk behandling, spesialpedagogiske tjenester og avlastningstiltak for familien. En helhetlig tilnærming som inkluderer både barnet og familien er viktig.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Tilrettelegging for medisinsk oppfølging og rehabilitering.
- Sikre tilgang til spesialpedagogisk støtte og utviklingsstimulerende aktiviteter.
- Tilby foreldre veiledning og avlastningstiltak.
- Etablere samarbeid mellom helsevesen, barnehage og andre relevante instanser.
- Gi familien tilgang til støttegrupper eller nettverk som kan dele erfaringer og bidra til emosjonell støtte.
Hypoteser
- Barnets sykdom eller funksjonsnedsettelse kan skyldes genetiske eller medfødte faktorer.
- Foreldrene kan mangle kunnskap eller ressurser til å møte barnets behov.
- Familieøkonomien eller nettverket kan være utilstrekkelig for å gi nødvendig støtte.
- Barnet mottar ikke de tjenestene og hjelpen det har rett på fra offentlige tjenester.
