Barnet har vært innlagt på sykehus det siste året
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har vært innlagt på sykehus én gang grunnet en avgrenset og akutt tilstand. Det har kommet seg raskt og viser ingen tegn til redusert fungering i ettertid.
God fungering
Barnet har hatt én eller flere sykehusinnleggelser, men har kommet godt tilbake i rutiner. Sykehusoppholdene har ikke hatt negativ innvirkning på utvikling eller trivsel.
Adekvat fungering
Barnet har vært innlagt på sykehus og trenger noe ekstra støtte etterpå. Det kan være noe uro eller tilbakeholdenhet, men barnet viser gradvis bedring.
Dårlig fungering
Barnets sykehusinnleggelse har hatt varig eller gjentatt innvirkning på utvikling og daglig fungering. Det er tegn på stress, sosial tilbaketrekning eller stagnasjon i utviklingen.
Kritisk fungering
Barnet har hatt langvarige eller hyppige sykehusinnleggelser som har ført til betydelige fysiske, psykiske eller sosiale vansker. Det er tydelig at dette har svekket barnets utviklingsforløp.
Artikkel
Betydningen av sykehusinnleggelse i småbarnsalderen
Sykehusinnleggelse i 3–5-årsalderen er ofte en stor belastning, både fysisk og psykisk. Selv kortvarige opphold kan oppleves skremmende og påvirke barnets trygghet, søvn og emosjonelle regulering. For noen barn kan innleggelsen være knyttet til en alvorlig eller kronisk helsetilstand som krever videre oppfølging og tilrettelegging.
En sykehusinnleggelse kan også påvirke samspillet med foreldrene, særlig dersom foreldre opplever høy grad av stress eller bekymring i perioden. Dersom barnet har blitt atskilt fra foreldrene under innleggelsen, kan det føre til utrygghet eller tilknytningsutfordringer i ettertid.
Langsiktige konsekvenser ved alvorlig eller hyppig sykehusopphold
Gjennomgripende sykdom eller hyppige innleggelser kan hemme barnets deltakelse i barnehage, lek og sosialt fellesskap. Det kan også påvirke barnets utvikling, både fysisk og kognitivt, og skape frykt for medisinske prosedyrer eller separasjon.
Dersom barnet ikke får støtte til å bearbeide opplevelsene, kan det utvikle seg emosjonelle vansker, som angst, søvnproblemer eller atferdsendringer. Foreldre kan også bli overbeskyttende, noe som kan hindre barnets selvstendighetsutvikling.
Hvordan du bør kartlegge situasjonen
Du bør innhente informasjon fra foreldrene og eventuelt helsepersonell om årsak, varighet og forløp av sykehusinnleggelsen. Vurder barnets fungering før, under og etter oppholdet, både fysisk, psykisk og sosialt.
Snakk med barnehagen om hvordan barnet fungerer i gruppe, og om det har skjedd endringer i atferd, trivsel eller utvikling etter innleggelsen. Vær oppmerksom på tegn til engstelse, avhengighet, tilbaketrekning eller lav energi.
Tiltak ved behov for oppfølging
- Samarbeid med helsetjenesten: Følg opp anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten og helsestasjon.
- Støtte foreldrene: Veiled i hvordan de kan møte barnets behov etter innleggelsen og balansere omsorg med selvstendighetsstøtte.
- Trygghet og struktur i barnehagen: Bidra til forutsigbarhet og støtte barnet i overgang tilbake til hverdagen.
- Psykososial støtte: Ved behov, henvis familien til samtaler for å bearbeide belastningene rundt innleggelsen.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hva var årsaken til sykehusinnleggelsen, og hvor langvarig var den?
- Hvordan har barnet fungert etter innleggelsen – fysisk, emosjonelt og sosialt?
- Hvordan opplevde foreldrene situasjonen, og hvordan håndterer de barnets behov nå?
- Har barnet fått tilstrekkelig oppfølging etter innleggelsen?
- Er det behov for ekstra tiltak i barnehagen eller hjemme for å støtte barnets utvikling?
