Barnet kjenner igjen og reagerer på sitt eget navn

At et barn gjenkjenner og reagerer på sitt eget navn er en viktig del av den sosiale og språklige utviklingen i alderen 1-2 år. Denne ferdigheten viser at barnet oppfatter og reagerer på sosial stimuli, noe som er grunnleggende for kommunikasjon og relasjonsbygging. Navngjenkjenning er også en forutsetning for videre språkutvikling og deltakelse i sosiale samspill.

Nåværende påvirkning på barnet og familien

Når barnet reagerer på navnet sitt, viser det oppmerksomhet og engasjement i omgivelsene, noe som styrker tilknytningen til foreldrene. Dette bidrar til bedre kommunikasjon og forståelse i hverdagen. Hvis barnet derimot ikke reagerer på navnet sitt, kan det føre til bekymring hos foreldrene, spesielt hvis det også viser andre tegn på forsinket utvikling.

Fremtidig påvirkning på barnet og familien

Evnen til å reagere på sitt eget navn danner grunnlaget for barnets deltakelse i sosiale situasjoner og læring. Manglende respons på navnet sitt kan være en tidlig indikator på språklige eller sosiale utfordringer, noe som kan påvirke barnets relasjoner og tilpasning i barnehage og skole. For familien kan dette skape økt usikkerhet og behov for ekstra støtte.

Observasjon, vurdering og kartlegging

Barnevernsarbeideren bør observere hvordan barnet reagerer på sitt eget navn i ulike situasjoner, inkludert rolige og stimulerende omgivelser. Vurder også barnets evne til å oppfatte og respondere på annen auditiv stimuli. Kartlegg foreldrenes interaksjoner med barnet, og hvordan de bruker barnets navn i hverdagen. Utforsk om det finnes miljømessige eller individuelle faktorer som kan påvirke barnets respons.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Veilede foreldrene i å bruke barnets navn hyppig og positivt i ulike situasjoner for å styrke gjenkjenningen.
• Oppmuntre foreldrene til å kombinere navngjenkjenning med øyekontakt og fysisk nærhet for å forsterke responsen.
• Støtte familien i å skape et miljø som fremmer oppmerksomhet og interaksjon, inkludert redusert bakgrunnsstøy under samspill.
• Vurdere behov for oppfølging dersom barnet viser vedvarende vansker med å reagere på navnet sitt.
• Tilrettelegge for aktiviteter som lek eller sanger der barnets navn brukes for å skape positive assosiasjoner og økt oppmerksomhet.

Hypoteser

• Barnets manglende respons på navnet sitt kan skyldes forsinket språkutvikling eller vansker med auditiv prosessering.
• Foreldrene kan være usikre på hvordan de kan bruke barnets navn aktivt i kommunikasjon for å fremme gjenkjenning.
• Miljøet rundt barnet kan være preget av overstimulering eller kaos, noe som reduserer barnets evne til å fokusere på navnet sitt.
• Tidligere negative erfaringer eller mangel på sensitiv kommunikasjon kan påvirke barnets evne og motivasjon til å reagere på sosial stimuli.