Barnet ønsker og liker å være med andre barn
(utenfor barnehagen)
Svært god fungering
Barnet viser tydelig glede og engasjement i samvær med andre barn, søker aktivt kontakt, og deltar villig i lek og samspill.
God fungering
Barnet liker å være med andre barn og deltar i lek, men kan trenge litt oppmuntring for å ta initiativ eller delta i nye situasjoner.
Adekvat fungering
Barnet viser sporadisk interesse for andre barn utenfor barnehagen, men har begrenset deltakelse i lek og trenger betydelig støtte for å engasjere seg.
Dårlig fungering
Barnet viser liten interesse for samvær med andre barn, trekker seg ofte tilbake eller unngår kontakt, selv med oppmuntring fra voksne.
Kritisk fungering
Barnet viser ingen interesse for samvær med andre barn, unngår sosial kontakt, og virker engstelig eller tilbaketrukket i slike situasjoner.
Artikkel
Barnets interesse for å være sammen med andre barn er en viktig indikator på sosial trivsel og utvikling. Samspill med jevnaldrende gir barnet mulighet til å utvikle språk, empati og samarbeid i en mindre strukturert setting enn i barnehagen. Slike interaksjoner kan også styrke barnets evne til å bygge relasjoner og tilpasse seg ulike sosiale situasjoner.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Når barnet ønsker og liker å være med andre barn, får det verdifulle muligheter til å øve på samspill og lek i ulike miljøer. Dette styrker barnets sosiale ferdigheter og bygger selvtillit. For familien gir det glede å se barnet trives i sosiale situasjoner og etablere relasjoner. Dersom barnet viser liten interesse eller trekker seg unna jevnaldrende, kan det føre til bekymringer og begrense barnets læringsmuligheter i uformelle settinger.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
God sosial deltakelse legger grunnlaget for barnets evne til å bygge relasjoner og tilpasse seg ulike sosiale miljøer senere i livet. Hvis barnet viser vedvarende lite interesse for andre barn, kan det hemme utviklingen av sosiale ferdigheter og selvtillit, noe som kan påvirke skolegang og andre fremtidige arenaer. For familien kan dette føre til økt behov for veiledning og støtte for å fremme barnets sosiale utvikling.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere hvordan barnet reagerer på samvær med andre barn i uformelle situasjoner, som på lekeplassen, i familien eller under fritidsaktiviteter. Kartlegg hvordan barnet initierer kontakt, deltar i lek, og responderer på andres initiativ. Vurder også foreldrenes tilrettelegging for slike situasjoner, og hvilke faktorer som kan påvirke barnets sosiale interesse.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i å skape trygge og positive situasjoner for barnet til å møte jevnaldrende, som lekeavtaler eller deltakelse i åpne lekegrupper.
- Oppmuntre foreldrene til å modellere sosial atferd gjennom å delta i leken og støtte barnet i å ta initiativ til samspill.
- Tilrettelegge for aktiviteter der barnet kan engasjere seg i små grupper, som felleslek eller strukturert lek med foreldrenes støtte.
- Styrke barnets selvtillit i sosiale situasjoner gjennom positiv forsterkning når det viser interesse og deltar i lek.
- Ved vedvarende sosial tilbaketrekning, anbefale oppfølging fra spesialpedagog eller andre fagpersoner for å kartlegge eventuelle underliggende utfordringer.
Hypoteser
- Barnets manglende interesse for samvær med andre barn kan skyldes utrygghet i nye situasjoner eller manglende erfaring med sosial lek.
- Foreldrene kan ha egne utfordringer, som sosial isolasjon eller usikkerhet, som påvirker barnets muligheter til å delta i samspill utenfor barnehagen.
- Miljøet barnet oppholder seg i, kan mangle strukturer eller støtte som fremmer sosial interaksjon og trygghet.
- Barnet kan ha individuelle utfordringer, som forsinkelser i sosial utvikling eller emosjonell regulering, som påvirker dets interesse for jevnaldrende.