Barnet skiller mellom hva det liker, og hva det ikke liker. F.eks. mat, leggetider etc. (fra 9 mnd alder)
Skalering av fungering
Svært god fungering
Barnet viser tydelige preferanser, både når det gjelder mat og daglige rutiner som leggetid. Det uttrykker klart hva det liker, ved for eksempel å vise glede eller spise ivrig, og hva det ikke liker, ved å trekke seg unna eller bli urolig. Barnet kommuniserer dette effektivt gjennom kroppsspråk, mimikk eller lyder. Foreldrene er sensitive og tilpasser seg barnets signaler, noe som styrker barnets følelse av trygghet og selvstendighet. Barnet viser aldersadekvat evne til å regulere seg selv og uttrykke preferanser.
God fungering
Barnet viser ofte hva det foretrekker, ved å gi klare signaler om hvilke matvarer det liker eller hvilke aktiviteter som gjør det komfortabelt. Barnet kan reagere ved å vise misnøye når det blir tilbudt noe det ikke liker, men generelt viser det en god balanse mellom å akseptere og avvise ulike situasjoner. Foreldrene er stort sett oppmerksomme på disse preferansene, og tilpasser rutiner som måltider og leggetider i tråd med barnets behov.
Adekvat fungering
Barnet viser noen tegn på preferanser, men disse kan være inkonsekvente eller svake. Det kan uttrykke misnøye i enkelte situasjoner, for eksempel ved mat det ikke liker, men det kan også virke noe usikkert eller passivt i andre sammenhenger. Foreldrene reagerer på barnets signaler, men kan være usikre på hvordan de skal tilpasse seg barnets behov fullt ut. Barnet viser noen evner til å uttrykke hva det liker og ikke liker, men det trenger fortsatt mer støtte for å utvikle denne evnen.
Dårlig fungering
Barnet viser sjelden klare preferanser, og det kan virke som det har vanskeligheter med å uttrykke hva det liker eller ikke liker. Det kan være frustrert, urolig eller motvillig i situasjoner som måltider eller leggetider, men viser ikke tydelige signaler som foreldrene kan tolke. Foreldrene kan slite med å forstå eller tilpasse seg barnets behov, noe som kan føre til uro og stress i daglige rutiner. Dette kan være et tegn på forsinket utvikling av selvregulering og emosjonell uttrykksevne.
Kritisk fungering
Barnet viser ingen tegn på å skille mellom hva det liker og ikke liker, og virker ofte likegyldig eller passivt i forhold til mat, leggetider og andre daglige rutiner. Det uttrykker få eller ingen preferanser, og kan virke uengasjert i både positive og negative situasjoner. Foreldrene mangler kanskje evne eller forståelse for hvordan de kan stimulere barnets evne til å uttrykke behov og ønsker, noe som kan hemme barnets utvikling. Det kreves umiddelbar intervensjon for å vurdere og støtte barnets emosjonelle og kognitive utvikling.
Artikkel
Når et barn begynner å skille mellom hva det liker og ikke liker, markerer dette et viktig skritt i barnets kognitive og emosjonelle utvikling. Rundt 9 måneders alder blir barn i stand til å uttrykke preferanser mer tydelig, både når det gjelder mat, daglige rutiner som leggetider, og andre situasjoner. Evnen til å vise hva de liker og ikke liker, er en tidlig form for selvregulering og selvstendighet, som er avgjørende for barnets videre utvikling.
Denne evnen er knyttet til barnets voksende kognitive kapasitet til å sammenligne opplevelser og utvikle preferanser basert på tidligere erfaringer. For eksempel kan et barn reagere positivt ved å smile, spise ivrig eller uttrykke glede når det får favorittmat, mens det kanskje trekker seg unna eller lager lyder av misnøye når det tilbys noe det ikke liker. Barn kan også vise tydelige signaler ved leggetider, for eksempel å bli urolig hvis de ikke er klare for å legge seg, eller å virke irritert dersom de blir lagt for sent eller for tidlig i forhold til deres naturlige rytme.
Dette er en viktig del av utviklingen fordi det innebærer at barnet begynner å få kontroll over sine egne valg og ønsker. Gjennom å uttrykke hva det liker og ikke liker, lærer barnet å kommunisere med sine omgivelser, og å påvirke hvordan det blir tatt vare på. Dette gir barnet en følelse av mestring og autonomi, som er grunnleggende for videre utvikling av selvstendighet og selvtillit.
Foreldrenes rolle i denne fasen er avgjørende. De bør være oppmerksomme på barnets signaler og forsøke å tilpasse rutiner som mat og leggetider i tråd med barnets preferanser. Når foreldrene reagerer sensitivt på barnets signaler, skaper dette en trygg ramme hvor barnet føler seg forstått og ivaretatt. Det bidrar også til å styrke båndet mellom barnet og foreldrene, samtidig som barnet lærer at dets meninger og følelser blir tatt på alvor.
Barn som ikke viser tydelige preferanser, eller som ikke klarer å uttrykke hva de liker eller ikke liker, kan ha utfordringer med å regulere følelsene sine eller med å kommunisere med omgivelsene. Dette kan skyldes flere faktorer, som forsinket kognitiv utvikling, emosjonelle utfordringer, eller manglende stimulering fra omsorgspersonene. Dersom barnet virker passivt eller uengasjert i aktiviteter som måltider eller leggetider, kan det være nødvendig med ekstra støtte for å hjelpe barnet med å utvikle denne evnen.
Det er viktig at fagpersoner som arbeider med små barn, er oppmerksomme på hvordan barnet uttrykker sine preferanser, og hvordan omsorgspersonene responderer på dette. Observasjon av barnets reaksjoner i daglige rutiner kan gi innsikt i barnets emosjonelle og kognitive utvikling. Dersom barnet har vanskeligheter med å uttrykke sine preferanser, kan det være nødvendig med veiledning og støtte for å sikre at barnet får den stimuleringen det trenger.
Når barn lærer å skille mellom hva de liker og ikke liker, begynner de også å forstå at de har en viss kontroll over sine omgivelser. Dette legger grunnlaget for videre utvikling av selvstendighet, selvregulering og kommunikasjon. Ved å støtte barnets evne til å uttrykke sine preferanser, legger man til rette for at barnet kan utvikle en sunn følelse av autonomi og trygghet i sine valg og ønsker. Dette er viktige ferdigheter som vil ha stor betydning for barnets videre sosiale og emosjonelle utvikling.
