Barnet tilpasser seg rutinene i barnehagen
Svært god fungering
Barnet tilpasser seg enkelt barnehagens rutiner, viser trygghet og deltar aktivt i daglige aktiviteter som måltider, samlinger og overganger.
God fungering
Barnet tilpasser seg barnehagens rutiner med litt støtte, deltar i de fleste aktiviteter, men kan trenge hjelp i enkelte situasjoner, som ved overganger.
Adekvat fungering
Barnet viser delvis tilpasning til barnehagens rutiner, men kan bli frustrert eller motvillig i spesifikke situasjoner, som ved leggetid eller opprydning.
Dårlig fungering
Barnet strever med å tilpasse seg barnehagens rutiner, viser uro eller motstand, og krever hyppig veiledning og støtte for å delta.
Kritisk fungering
Barnet har store vansker med å følge barnehagens rutiner, reagerer med vedvarende uro eller stress, og deltar svært lite i de daglige aktivitetene.
Artikkel
Evnen til å tilpasse seg barnehagens rutiner er en viktig del av barnets sosiale og emosjonelle utvikling i alderen 1-2 år. Barnehagen gir barnet en strukturert hverdag med faste rutiner, som måltider, samlinger og hvilestunder. Disse rutinene skaper forutsigbarhet og trygghet, og hjelper barnet med å utvikle selvregulering og mestring.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Når barnet tilpasser seg barnehagens rutiner, opplever det trygghet og stabilitet som legger til rette for læring og trivsel. Dette bidrar også til en enklere hverdag for foreldrene, som kan være trygge på at barnet har det bra i barnehagen. Hvis barnet har vansker med å tilpasse seg, kan det oppleve stress og frustrasjon, noe som kan påvirke samspill med både ansatte og andre barn. For foreldrene kan dette føre til bekymring og utfordringer i samarbeidet med barnehagen.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
God tilpasning til rutiner i barnehagen gir barnet ferdigheter som selvregulering, samarbeid og struktur, noe som er viktige forutsetninger for skole og videre læring. Vedvarende vansker med å tilpasse seg kan føre til utfordringer med sosial tilpasning og selvstendighet senere i livet. For familien kan dette skape behov for ekstra oppfølging og støtte fra fagpersoner.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere hvordan barnet reagerer på barnehagens rutiner, inkludert overganger mellom aktiviteter, måltider og hvilestunder. Vurder barnets atferd i situasjoner som krever tilpasning, som ved henting og levering. Kartlegg også barnehagens tilnærming til rutiner og hvorvidt de tilpasses barnets behov og utviklingsnivå.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan støtte barnet i overganger mellom hjem og barnehage, for eksempel gjennom faste rutiner og tydelig kommunikasjon.
- Samarbeide med barnehagen om tilpasninger i rutiner som kan redusere stress og gjøre det lettere for barnet å delta.
- Oppmuntre barnehagepersonalet til å gi barnet ekstra tid og støtte i situasjoner der det viser motstand eller usikkerhet.
- Skape et miljø med visuell støtte, som bilder og planer, som gjør rutinene mer forståelige og forutsigbare for barnet.
- Ved vedvarende utfordringer, anbefale oppfølging fra spesialpedagog eller andre fagpersoner for å sikre at barnets behov blir ivaretatt.
Hypoteser
- Barnets vansker med å tilpasse seg rutiner kan skyldes manglende erfaring med struktur eller faste rutiner hjemme.
- Foreldrene kan oppleve egne belastninger som gjør det utfordrende å støtte barnets overgang til barnehagens rutiner.
- Barnehagens rutiner kan være lite fleksible eller dårlig tilpasset barnets individuelle behov, noe som skaper stress og motstand.
- Barnet kan ha utviklingsmessige utfordringer, som forsinket selvregulering eller sensitivitet for miljøendringer, som gjør det vanskelig å tilpasse seg.
