Barnet virker å være på vakt, mistenksomt og strever med å slappe av
Svært god fungering
Barnet er trygt og avslappet i sine omgivelser, viser åpenhet for nye situasjoner og personer, og kan regulere seg godt ved stress.
God fungering
Barnet viser en grunnleggende trygghet, men kan i enkelte situasjoner virke tilbakeholdent eller avventende før det slapper av.
Adekvat fungering
Barnet virker tidvis på vakt og kan ha vansker med å slappe av i nye eller ukjente situasjoner, men responderer positivt med støtte fra kjente voksne.
Dårlig fungering
Barnet er ofte mistenksomt, virker konstant på vakt og har betydelige vansker med å finne ro, selv i kjente omgivelser.
Kritisk fungering
Barnet er gjennomgående på vakt, viser stor mistenksomhet og klarer ikke å slappe av, noe som påvirker dets trivsel og utvikling betydelig.
Artikkel
Barn som virker på vakt, mistenksomme og har vansker med å slappe av, kan oppleve en grunnleggende utrygghet i sine omgivelser. I 1-2 års alder er trygghet og forutsigbarhet avgjørende for barnets emosjonelle og sosiale utvikling. Når et barn viser denne atferden, kan det være en respons på tidligere eller pågående belastninger.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Et barn som konstant er på vakt, kan oppleve stress og overbelastning, noe som hemmer utviklingen av tilknytning, lek og sosialt samspill. For foreldrene kan dette føre til bekymringer og utfordringer med å skape en trygg atmosfære som gjør at barnet kan slappe av. Det kan også påvirke familiens dynamikk og skape frustrasjon og stress.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Vedvarende utrygghet kan føre til forsinkelser i barnets emosjonelle og sosiale utvikling, inkludert problemer med tilknytning og regulering av følelser. Hvis barnet ikke får støtte til å finne trygghet, kan dette få langsiktige konsekvenser for relasjonsbygging og selvfølelse. For familien kan barnets utrygghet føre til økt belastning og behov for ekstern støtte.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets atferd i ulike situasjoner for å vurdere graden av mistro og overdreven aktsomhet. Vurder om barnet har tilgang til trygge voksne som gir sensitiv og tilgjengelig omsorg. Kartlegg også miljømessige faktorer, som stress, konflikter eller manglende stabilitet, som kan bidra til barnets utrygghet. Utforsk om det er tidligere erfaringer med traumer eller separasjon som kan påvirke barnets atferd.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan tilby sensitiv og konsistent omsorg som støtter barnets behov for trygghet og forutsigbarhet.
- Støtte familien i å etablere rutiner og et rolig miljø som kan redusere barnets stress og hjelpe det med å slappe av.
- Oppmuntre til aktiviteter som fremmer nærhet og trygghet, som fysisk kontakt, rolige leker eller lesestunder.
- Vurdere behovet for spesialistoppfølging, som traumebehandling, psykologisk støtte eller tilknytningsfremmende tiltak, dersom barnets atferd vedvarer.
- Tilrettelegge for intervensjoner som styrker foreldrenes evne til å forstå og respondere på barnets emosjonelle behov, for eksempel COS (Circle of Security) eller andre veiledningsprogrammer.
Hypoteser
- Barnets mistro kan skyldes tidligere opplevelser av utrygghet, som separasjon, traumer eller ustabil omsorg.
- Foreldrene kan oppleve egne utfordringer, som stress, psykiske helseproblemer eller mangel på kunnskap, som svekker deres evne til å gi barnet trygghet.
- Miljøet barnet lever i kan være preget av stress, konflikter eller hyppige endringer, noe som påvirker barnets evne til å føle seg trygg.
- Barnet kan ha en sensitiv eller engstelig personlighet som gjør det ekstra sårbart for miljømessige belastninger.
