Barnet viser interesse for andre barn i barnehagen, og søker kontakt med de
Svært god fungering
Barnet viser stor interesse for andre barn, initierer kontakt gjennom smil, lyder eller fysisk nærhet, og deltar aktivt i samspill og lek.
God fungering
Barnet viser interesse for andre barn og søker kontakt i kjente situasjoner, men kan trenge litt oppmuntring for å ta initiativ i nye eller mer utfordrende settinger.
Adekvat fungering
Barnet viser sporadisk interesse for andre barn, men søker sjelden kontakt på eget initiativ og deltar begrenset i sosialt samspill.
Dårlig fungering
Barnet viser lite interesse for andre barn og søker sjelden kontakt, selv med oppmuntring fra voksne, noe som begrenser dets deltakelse i leken.
Kritisk fungering
Barnet viser ingen tydelig interesse for andre barn, unngår sosial interaksjon og reagerer negativt eller tilbaketrukket ved forsøk på kontakt.
Artikkel
I 1-2 års alderen begynner barn å utvikle en økt interesse for andre barn og bygge grunnlaget for sosiale ferdigheter. Selv om samspillet ofte er parallelt snarere enn interaktivt i denne alderen, er det viktig at barnet viser interesse for andre og søker kontakt. Dette legger grunnlaget for empati, samarbeid og relasjonsbygging senere i livet.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Et barn som viser interesse for andre barn, lærer gjennom observasjon og samspill. Dette styrker barnets utvikling av språk, sosiale ferdigheter og evnen til å forstå andres perspektiv. For foreldrene gir dette trygghet om at barnet trives og utvikler seg sosialt. Dersom barnet derimot ikke viser interesse for andre barn eller unngår kontakt, kan det føre til bekymringer og utfordringer i barnehagehverdagen.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
God sosial kontakt med andre barn gir barnet en viktig plattform for videre utvikling av relasjoner, samarbeid og problemløsning. Manglende interesse eller kontakt kan på sikt føre til utfordringer med sosial tilpasning, selvfølelse og evnen til å delta i gruppeaktiviteter. For familien kan dette skape et behov for ekstra støtte og oppfølging.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets interaksjon med andre barn i ulike situasjoner, som lek, samlinger og måltider. Legg merke til om barnet initierer kontakt, hvordan det responderer på andres initiativ, og i hvilken grad det deltar i sosiale aktiviteter. Kartlegg også barnehagens tilrettelegging for sosialt samspill og hvordan voksne støtter barnet i å bygge relasjoner.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede barnehagepersonalet i å tilrettelegge for aktiviteter som fremmer samspill og gir barnet mulighet til å initiere og delta i sosial kontakt.
- Støtte foreldrene i å fremme barnets sosiale ferdigheter gjennom lek med jevnaldrende utenfor barnehagen, som lekedater eller familiesamlinger.
- Tilrettelegge for smågrupper og rolige aktiviteter som gir barnet trygge rammer for å etablere relasjoner med andre barn.
- Oppmuntre barnet til å ta initiativ til kontakt ved å modellere og støtte positiv interaksjon i lek og daglige rutiner.
- Ved vedvarende utfordringer, vurdere behov for spesialpedagogisk støtte eller veiledning med fokus på sosial utvikling.
Hypoteser
- Barnets manglende interesse eller kontakt med andre barn kan skyldes utrygghet i barnehagemiljøet eller tidligere erfaringer med lite sosial stimulering.
- Foreldrenes egne utfordringer, som stress eller sosial isolasjon, kan påvirke barnets sosiale utvikling og tilrettelegging for samspill hjemme.
- Miljøet i barnehagen kan være preget av høyt støynivå, lite struktur eller manglende voksenstøtte, noe som hemmer barnets trygghet i sosiale situasjoner.
- Barnet kan ha individuelle trekk, som sensitivitet eller utviklingsmessige forsinkelser, som gjør det mer utfordrende å ta initiativ til sosial kontakt.
