Barnet viser positive følelser i samspill med foreldrene, og responderer på foreldrenes initiativ til kontakt

Samspillet mellom barn og foreldre er grunnleggende for barnets emosjonelle utvikling og tilknytning. Når barnet i alderen 1-2 år viser positive følelser og responderer på foreldrenes initiativ, er dette et tegn på trygg tilknytning og god relasjon. Slike interaksjoner bygger barnets selvfølelse, reguleringsevne og evne til å skape relasjoner.

Nåværende påvirkning på barnet og familien

Et barn som viser glede og responderer på foreldrenes initiativ, opplever ofte trygghet og emosjonell nærhet. Dette styrker båndet mellom barnet og foreldrene og gir foreldrene en opplevelse av mestring i omsorgsrollen. Hvis barnet derimot viser lite positive følelser eller ikke responderer på kontaktforsøk, kan dette skape bekymringer for foreldrene og hemme utviklingen av tilknytningen.

Fremtidig påvirkning på barnet og familien

Gjentatt positivt samspill legger grunnlaget for barnets sosiale og emosjonelle utvikling, inkludert evnen til å håndtere stress og bygge relasjoner senere i livet. Vedvarende mangel på positivt samspill kan derimot føre til utfordringer med emosjonell regulering og relasjonsbygging. For foreldrene kan dette føre til frustrasjon og usikkerhet rundt deres rolle som omsorgspersoner.

Observasjon, vurdering og kartlegging

Barnevernsarbeideren bør observere samspillet mellom barnet og foreldrene, inkludert barnets reaksjoner på foreldrenes initiativ til kontakt. Se etter tegn på glede, engasjement eller søking etter nærhet, og vurder om foreldrene er sensitive og tilgjengelige i samspillet. Kartlegg også miljøet for å identifisere faktorer som kan påvirke relasjonen negativt, som stress eller ustabilitet.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Veilede foreldrene i hvordan de kan styrke samspillet med barnet gjennom lek, øyekontakt og felles aktiviteter.
• Oppmuntre foreldrene til å gi barnet tid og rom til å uttrykke følelser, og vise positiv respons på barnets initiativ.
• Tilrettelegge for et stabilt og trygt miljø som fremmer emosjonell trygghet og samspill.
• Ved manglende respons fra barnet, vurdere behov for oppfølging fra spesialister med kompetanse på tidlig tilknytning.
• Arbeide med foreldrene for å redusere stress eller belastninger som kan svekke deres tilgjengelighet og sensitivitet.

Hypoteser

• Barnets mangel på respons kan skyldes tidligere erfaringer med utrygghet, separasjon eller konflikt i relasjonen til foreldrene.
• Foreldrene kan ha vansker med å oppfatte barnets signaler, eller de kan være påvirket av stress eller egne psykiske helseutfordringer.
• Miljøet kan være preget av uro eller mangel på stabilitet, noe som kan hindre positivt samspill mellom barnet og foreldrene.
• Barnet kan ha medisinske eller nevrologiske utfordringer som påvirker dets evne til å uttrykke følelser eller reagere på kontaktforsøk.