Barnet viser stolthet over egne fremskritt og prestasjoner
Svært god fungering
Barnet viser tydelig stolthet når det mestrer nye ferdigheter, smiler, søker bekreftelse fra voksne og gjentar handlinger som gir mestringsfølelse.
God fungering
Barnet viser glede over egne prestasjoner, søker oppmuntring fra omsorgspersonene, men uttrykker stolthet noe mer moderat eller sporadisk.
Adekvat fungering
Barnet viser stolthet i enkelte situasjoner, men kan være avhengig av mye støtte og oppmuntring for å anerkjenne egne fremskritt.
Dårlig fungering
Barnet viser sjelden stolthet over egne prestasjoner, virker uinteressert i mestring og kan trekke seg tilbake ved utfordringer.
Kritisk fungering
Barnet viser ingen tegn til stolthet, unngår aktiviteter som krever innsats, og opplever gjentatt frustrasjon eller mangel på mestring.
Artikkel
Å vise stolthet over egne fremskritt og prestasjoner er en viktig del av barnets utvikling i 1-2 års alder. Gjennom denne alderen utvikler barnet ferdigheter som å gå, kommunisere og delta i lek. Når barnet viser stolthet over mestring, reflekterer det en sunn utvikling av selvfølelse og tiltro til egne evner. Dette bidrar til motivasjon for videre læring og utforskning.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Et barn som viser stolthet over egne prestasjoner, opplever ofte en sterk følelse av mestring og glede i hverdagen. Dette styrker barnets motivasjon for å prøve nye ting og skaper positive samspill med omsorgspersonene. For foreldrene gir det en følelse av glede og anerkjennelse av barnets utvikling. Dersom barnet derimot ikke viser stolthet, kan det føre til bekymring og frustrasjon hos foreldrene, og det kan hemme barnets nysgjerrighet og utvikling.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Barn som opplever stolthet over egne prestasjoner, bygger grunnlaget for en positiv selvfølelse og bedre emosjonell regulering. Dette bidrar til at barnet blir mer motstandsdyktig overfor utfordringer senere i livet. Hvis barnet derimot sjelden viser stolthet eller trekker seg unna mestringssituasjoner, kan det føre til lav selvfølelse og begrenset motivasjon for læring og sosial interaksjon.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets reaksjoner når det mestrer oppgaver, og hvordan det søker bekreftelse fra omsorgspersonene. Vurder også foreldrenes respons på barnets prestasjoner, inkludert om de gir ros og støtte som oppmuntrer barnet til å fortsette å utforske og prøve nye ting. Kartlegg miljøet for å sikre at barnet har muligheter til å oppleve mestring i hverdagen.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan støtte og forsterke barnets mestringsopplevelser gjennom positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring.
- Oppmuntre foreldrene til å gi barnet utfordringer som er tilpasset dets ferdighetsnivå, slik at det opplever suksess uten overveldelse.
- Tilrettelegge for aktiviteter som stimulerer barnets nysgjerrighet og skaper mulighet for stolthet, som puslespill, byggeklosser eller selvstendig spising.
- Sikre at barnet lever i et trygt og stabilt miljø som fremmer trivsel og emosjonell trygghet.
- Ved vedvarende mangel på stolthet eller interesse for mestring, vurdere behov for videre oppfølging.
Hypoteser
- Barnets manglende stolthet kan skyldes en opplevelse av gjentatte nederlag, der barnet ikke har opplevd suksess i aktiviteter.
- Foreldrene kan være lite bevisste på hvordan de kan forsterke barnets mestringsopplevelser, eller de kan selv oppleve stress som reduserer tilgjengeligheten deres.
- Miljøet kan være preget av få muligheter for barnet til å prøve og mestre oppgaver som er tilpasset dets nivå.
- Barnet kan ha individuelle utfordringer, som forsinkelser i utviklingen eller sensoriske vansker, som påvirker dets motivasjon og evne til å oppleve mestring.